Jon Martin Larsen.
Foto: Haakon Dueland / Høyskolen Kristiania
KOMMENTAR:
Neste gang det gjøres en trakasseringsundersøkelse må egne ansatte konfronteres
«Må det gå nesten ti år til før vi får vite om ledere og kollegaer trakasserer minoritetsjournalister?», spør Jon Martin Larsen.
Nestleder Hege Fagerheim i Norsk Journalistlag (NJ) har frontet medlemsundersøkelsen om arbeidshverdagen til organisasjonens medlemmer.
Sist i forbindelse med Oslo Pride der Fagerheim i en selvskreven tekst i Journalisten og Blikk slo fast at skeive journalister trakasseres mer.
Undersøkelsen blir gjort hvert tiår, og over to tusen medlemmer svarte på den siste.
275 av respondentene svarte også at de tilhørte en minoritet, noe NJ har delt inn i alt fra urfolk og andre nasjonale minoriteter, innvandrere fra Europa og resten av verden, de av oss med funksjonsnedsettelser og de av oss som er skeive (LHBTQ, som i lesbiske, homofile, bifile transpersoner og skeive). Sistnevnte utgjør den største minoritetsgruppen i undersøkelsen og utgjør 5 prosent av respondentene, altså nesten 100 personer.
16 prosent av disse har opplevd trusler mot seg. 41 prosent, altså nesten halvparten, har opplevd sjikane, hets og trakassering. Alle typer redaksjonelle medarbeidere er berørt.
Hva med interne forhold?
Men undersøkelsen spør bare om trusler, sjikane, hets og trakassering utenfra, fra publikum!
Med andre ord så finnes det spørsmål som trengs å bli stilt rundt trusler og trakasseringsopplevelser fra ledere og kollegaer både i redaksjonen og administrasjonen. Hvorfor er ikke dette spurt om?
Når vi vet at minoritetsjournalister oppgir å ha blitt truet, trakassert, hetset eller sjikanert mer enn andre, så er det også og uansett verdt å undersøke interne forhold og også forhold mellom kollegaer i ulike medier.
Per nå vet vi at den vanligste kanalen var kategorien «pr. e-post, tekstmelding eller brev». Altså er truslene og trakasseringen skriftliggjort. Det gjør det kanskje enda enklere å dokumentere og å varsle om.
Minoritetsjournalistene blir også spurt om hendelsen ble varslet til arbeidsgiver, kolleger, politiet eller andre. Mer enn en fjerdedel av truslene blir ikke meldt til arbeidsgiver, for eksempel. Og ytterst få, kun 12 prosent av truslene og fem prosent av sjikanen og hetsen blir meldt til politiet.
Kan denne informasjonen si noe om forholdene internt?
Den nyeste undersøkelsen ble utført i 2022. Må det gå åtte år til før vi får vite om ledere og kollegaer trakasserer minoritetsjournalister?
Spør om intern seksuell trakassering
Kanskje kan omfanget ligge i funnene rundt spørsmålene om uønsket oppmerksomhet, seksuell trakasseringen eller overgrep?
Her er nemlig egne ledere og kollegaer og kollegaer utenfor egen bedrift tatt med i svaralternativene om hvem som sto bak.
Her svarer nesten halvparten, 46 prosent, at de har opplevd uønsket oppmerksomhet, seksuell trakassering eller overgrep fra en kollega i bedriften de jobber eller har jobbet for. 11 prosent oppgir at det var lederen som sto bak.
Jeg leser disse funnene som at det må være umulig å la være å grave mer i forhold på egen arbeidsplass ved neste undersøkelse.
Vi kan ikke vente i åtte år på disse svarene. Dette må skje så fort som mulig. Samtidig må gravingen inneholde spørsmål rundt graden av sensurering og selvsensur av uønskede hendelser.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.