Mediefolk trenger faglig påfyll for å holde seg motivert

Det nærmest flommer over av ledige stillinger i mediene. TV 2 skal ha 30 nye medarbeidere, samme antall som Dagbladet i fjor høst. Det skrives om ansettelsesboom i VGTV, mens selskaper som NHST, Aller, NRK og ikke minst en rekke små- og mellomstore og lokale redaksjoner søker etter folk. Sommervikar-jakten for 2022 startet allerede før jul i fjor.

Men det å få tak i journalister (og andre mediefolk) er blitt en nøtt, også for mange av de som har vært vant med at kompetente søkere står i kø. Vi ser og hører om en intens kamp om hodene. For mange, spesielt i distriktene, er det ofte usikkert om det i det hele tatt er kvalifiserte søkere.

Rekruttering blir stadig mer krevende for små aviser: – Vi må gjøre oss mer sexy

I debatten om rekruttering peker mange på bedre lønn som ett av svarene. Mer penger er alltid er et godt svar, absolutt! Å kunne sette dollartegnsmilefjes bak ny jobb i mediene er bra, men sjelden det eneste som betyr noe. Det snakkes forbausende lite om en annen faktor som arbeidstakere setter høyere enn lønn: Læring og egenutvikling!

Påfyll som motivasjon

Verdens største uavhengige HR-undersøkelse, Randstad Employer Research 2021, viser at faglig opplæring er noe av det aller viktigste i valg av arbeidsgiver. Kompetansebehov klatrer fra femteplass i 2019 til en andreplass i 2021, og god opplæring er nå den nest viktigste driveren i valg av arbeidsgiver.

3871 norske, middels og høyt utdannede arbeidstakere rangerer altså læring høyere enn både lønn og spennende arbeidsoppgaver. Kan det overføres til mediebransjen?

Ja! Vi sitter på data som taler for at det i alle fall er noe i tallene. Institutt for Journalistikk (IJ) gjorde flere undersøkelser i bransjen høsten 2021. Ett av hovedfunnene er at 92,5 prosent av norske journalister og mediefolk oppgir at de trenger faglig påfyll for å holde seg motivert i jobben. Det kom som en positiv overraskelse for oss som jobber med kompetanse at tallet er så høyt.

Kontinuerlig læring som fungerer

Som journalist lærer man utrolig mye av å grave i saker, dekke fagområder og snakke med kilder. Det er som en evig skole. Men for veldig mange kunnskapsmedarbeidere er ikke dette lenger nok. I bransjer som teknologi og telekom, og i mange selskaper mediene konkurrerer mot, er det helt vanlig med egentid til utvikling. Det satses på solide kurs- og kompetansetilbud for å sørge for kontinuerlig læring. Fordi de vet at det virker.

IJ gikk med million-underskudd. Slik skal de snu skuta

IJ får tilbakemeldinger fra hundrevis av kursdeltakere hvert år, og gjennom feedback vet vi hvor høyt journalister og medieledere setter det å få lov til å utvikle seg. De hyller muligheten for læring og fordypning, og vi vet at over 90 prosent av deltakerne sier de vil anbefale kursene videre til kollegaene sine.

Læring i system = bedre arbeidsmiljø?

Et annet funn er at egenutvikling rundt om i redaksjonene skjer veldig individuelt og ofte tilfeldig. Vi er derfor glade for å oppleve at flere medieledere nå setter læring i system og ønsker hjelp til å lage gode kompetanseopplegg. De har sett at det er vinn-vinn-vinn-prosjekter: Medarbeiderne vil ha det, blir mer fornøyde, journalistikken blir bedre og målene er lettere å nå!

Og, som en liten bonus i det hele, oppgir flere at systematisk læring er positivt for arbeidsmiljøet. For hvis du lurte på hva som er på førsteplass i nevnte undersøkelse når folk skal velge hvem de vil jobbe for, så er det godt arbeidsmiljø. At faglig utvikling er viktig for folk, er noe enda flere medier bør ta på alvor. Kanskje kan noen av svarene på rekrutteringsutfordringene ligge her.

———————————————-

For ordens skyld: Stiftelsen Institutt for Journalistikk er et kurs- og kompetansesenter for norske medier.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.