Presseetikken er ikke et redskap for meningspolitiet

I en artikkel i Medier24 mener Sætre at norsk presse svikter i sitt samfunnsoppdrag i debatten om koronapass. Det vil si, han mener at det kun gjelder redaktører som støtter koronapass, som undertegnede.

Det originale synspunktet til Stord24-redaktøren bygger på VVPs punkt 1.5, der det fremgår at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra offentlige myndigheter.

MENINGER:

Norsk presse sviktar i samfunns­oppdraget i debatten om koronapass

Det er bra at Stord24-redaktøren er engasjert, men i farten har han oversett tre av de viktigste punktene tidligere i Vær varsom-plakaten – nemlig at ytringsfrihet er et grunnelement i demokratiet, og at en uavhengig presse skal verne om ytringsfriheten og at vi har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Jeg er selvsagt i min fulle rett til å støtte innføring av koronapass. Årsaken til at jeg gjør det, er at koronapass kan bidra til en gjenåpning av Norge, og at erfaringer fra utlandet viser at koronapass kan være en pådriver til å få folk til å vaksinere seg.

Stord24-redaktøren er uenig fordi han mener at koronapass ikke vil virke, og at det segregerer folk. Det er et legitimt standpunkt. Vi er uenige. Slik er offentlig debatt. Presseetikken er ikke noe redskap for å kneble meningsmotstandere.

Sætre argumenterer med at en rekke jurister er imot koronapass fordi det krenker grunnleggende rettigheter.

Det er korrekt at enkelte jurister mener det, men innskrenkning av rettigheter er ikke noe nytt i pandemibekjempelsen. De siste to årene har vi opplevd innskrenkinger i både grunnlovsfestede rettigheter og FNs menneskerettigheter. Siden dette kan ha gått Sætre hus forbi, så kan jeg nevne et lite knippe: Vi har vært fratatt retten til å bevege oss fritt, til å møtes i fredelige forsamlinger, til å reise ut og inn av landet, til å velge oppholdssted.

Koronapass er definitivt et inngrep i vår individuelle frihet, mens hvis det bidrar til å gjenåpne samfunnet vil mange flere få tilbake andre rettigheter – som retten til arbeid, til undervisning og til å delta i samfunnets kulturelle liv, for eksempel.

Graden av inngrep skjer i sfæren mellom politikk, medisin og juss. Vurdering om ulike tiltak er rimelige og nødvendige, er både faktabaserte og skjønnsmessige. Det er min klare oppfatning at Vær varsom-plakaten etterstreber at pressen bidrar til grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet, blant annet fordi en åpen demokratisk debatt bidrar til bedre politiske beslutninger.

Det er godt mulig at pressen skulle vært mer kritisk til inngripende tiltak og til de ekstraordinære fullmaktene regjeringen har hatt. Kanskje burde kritiske stemmer som har advart mot inngrep mot folks individuelle frihet kommet mer til orde. Kan hende burde pressen bedre ivaretatt punktet i VVP om at ulike syn skal komme til uttrykk – for eksempel i diskusjonen om vaksinebivirkninger eller behovet for nedstengning.

Men å påstå at det per definisjon skulle innebære en fellelse i Pressens Faglige Utvalg å støtte koronabevis, er en skivebom.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.