NRK plikter å finne de neste store stjernene

Da Medier24 ville vite hvordan vanlige folks drømme-NRK så ut, var jeg ikke sein om å melde min interesse. Jeg kjører lastebil og som lastebilsjåfører flest er jeg ekspert på å uttale meg med den største selvsikkerhet på syltynt til ikke-eksisterende grunnlag. 

Jeg har et elsk/hat-forhold til NRK. Det tipper jeg de aller fleste har, med mindre man regner kommentarfeltene i sosiale medier som et representativt utvalg. Der er det stort sett ikke annet enn negativ kritikk å spore.

Podkasten «Sophie og Fetisha» er et godt eksempel. Disse to fikk (ifølge programbeskrivelsen) en time i uka til å jangle om livet, samfunnet og Jodel, samt gi deg svar på det du egentlig lurer på.

Vel, det jeg egentlig lurer på er hvordan lyd ble lagret for første gang, og hvordan man kom fram til at man kunne lagre lyd i steinplater. Jeg har ikke hørt samtlige episoder av «Sophie og Fetisha», allikevel er jeg ganske sikker på at jeg ikke finner svaret der. 

Men så er jeg heller ikke i målgruppa. Jeg vet ikke helt hvem målgruppa er for å være ærlig, men jeg vil tippe yngre kvinner. Da virker det på en måte logisk å få inn en mangfoldig, ung, kvinnelig duo. Og for en entré de hadde.

Ropes om dårlige forbilder

Når trauste, grå NRK som sender innhold til trauste, grå lastebilsjåfører, klinker til med snakk om rundpuling, stygge gutter og stripping må det gå det galt.

Lastebilsjåførene trengte ikke engang høre et sekund av podkasten før flere tusen liter kaffe gikk i vrangstruper landet over. 

Og da det i tillegg dukker opp et bilde av det mediene omtaler som «en pose med noe hvitt i» i samme rom som Sophie Elise går det helt av hengslene. Det ropes om dårlig innhold fra dårlige forbilder.

Hva som er godt og dårlig innhold er jo høyst subjektive greier og hvis alle i NRK skal være perfekte forbilder blir det fryktelig kjedelig i lengden. 

Vasser i penger fra før

Mitt problem med denne podkasten var ikke hva det ble snakket om, men hvem som snakket. Eller snarere kjendisstatusen til de nye innehaverne av mine skattepenger. De kommersielt gjennomsyra damene der vasser jo i penger fra før av. 

Det blir for enkelt å bare hanke inn to rikskjendiser vi allerede får trykka i trynet 24/7, og som har all verdens muligheter til å få stemmene sine hørt andre steder, i jakten på nye lyttere. 

NRK har alltid hatt en egen evne til å skape egne stjerner fremfor å ansette allerede store navn. Bård Tufte Johansen og Harald Eia, eksempelvis, har mye å takke NRK for. Det gjelder nok også Herman Flesvig, Mikkel Niva og kanskje Martha Leivestad, for å nevne noen.

Plikt til å finne neste stjerne

NRK skal ikke ta seg råd til de aller største navnene, for de er ikke avhengige av suksess etter suksess for å ikke gå konkurs. 

Det holder ikke å nå ungdommen med Gauteshow

De har råd til å prøve og feile i større grad enn de kommersielle konkurrentene. Denne fordelen mener jeg de bør fortsette å utnytte fremfor å plassere Sophie Elise og Fetisha fremfor enda et mikrofonstativ. 

Og når NRK-stjernene forlater skuta for å gå til bedre betalte kanaler plikter NRK å finne de neste store stjernene. Det må gjerne snakkes om rundpuling og stygge gutter, men for at færre lastebilsjåfører unisont skal brøle «Er det detta skattepenga mine går til?!» må det gjøres av andre enn Sophie og Fetisha. 

Heldigvis tilhører dette sirkuset sjeldenhetene, og jeg er sikker på at de kommer til å løse gåten om hvordan de skal få flere unge og kvinnelige lyttere. 

Løst gåten om meg

Selv er jeg bare sjeleglad det ikke er opp til meg å løse den. Jeg er også glad for at de for lengst har løst gåten om hvordan de skal få hvite menn i 30-åra til å lytte. Altså meg selv. For jeg er jo en som lytter mye til NRK.

Kalle Fürst lagde årevis med barne-TV - nå føler han seg glemt av NRK

Podkasten «Radio Mørch» virker å være skreddersydd etter mine subjektive meninger om hva «godt innhold» er. Han rører seg inn i noen tankeeksperiment jeg tror få har tenkt over før. Problemstillinger med juss, etikk, ytringsfrihet, følelser og fordommer blant ingrediensene er en rein fryd å lytte til. 

«Trygdekontoret» er også meget bra, men noen må fortelle Seltzer'n at han gjerne kan la gjesten snakke i mer enn 15 sekunder uten at vi trenger en digresjon eller avsporing det kan ta et kvarter å komme tilbake fra. 

«Dynga/Karakter» var en auditiv feberdrøm og jeg elsket hvert sekund av det. 

Når alt kommer til alt tror jeg jaggumeg NRK er mitt drømme-NRK.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.