NRKs praksis er svært problematisk

«Når ny NRK-plakat skal utformes, må ikke endringene utfordre den redaksjonelle uavhengigheten til allmennkringkasteren. Forutsigbare rammevilkår for de kommersielle mediene må løses på andre måter enn gjennom detaljerte krav og betingelser overfor NRK.», skriver Norsk Journalistlag i Medier24 den 8. februar.

Vi er selvsagt enige med Norsk Journalistlag i at NRKs redaksjonelle uavhengighet ikke skal rokkes ved, men NRK trenger tydeligere rammer og vilkår for å etterleve kravene og intensjonene som er nedfelt i NRK-plakaten. Det har vi i Norsk filmforbund sammen med flere kunstnerorganisasjoner tatt til ordet for i vårt høringssvar til plakaten.

Streng regulering av NRK er ikke løsningen

Våre forslag til endringer i plakaten baserer seg på TV- og filmbransjens erfaringer med NRKs praksis i dag, som på flere områder er svært problematisk. Vi har en offentlig allmennkringkaster som ikke synes å forholde seg til åndsverkloven eller lov om kollektiv forvaltning, og som vi mener systematisk misbruker sin dominerende stilling overfor enkeltpersoner og det eksterne produksjonsmiljøet.

At disse bruddene og misbruket finner sted kan vi dokumentere etter å ha mottatt NRK-arbeidskontrakter med ulovlige standardklausuler fra våre medlemmer i mange år. Det ble for øvrig brudd i forhandlingene mellom Norsk filmforbund og NRK om en egen avtale for våre medlemmer i 2017, og situasjonen har vært fastlåst siden.

Når Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten skal behandle forslag til nye 4-årige styringssignal for NRK, må ikke politikerne la seg skremme. Her er det mye å ta tak i som ikke griper inn i den redaksjonelle friheten til NRK og som det derfor er helt legitimt å styre.

NRK har som offentlig eid og finansiert allmennkringkaster et særlig ansvar for hvordan de forvalter fellesskapets midler og for sin rolle i den audiovisuelle bransjens økosystem. Her har NRK et betydelig forbedringspotensial. Vi vil peke på tre forhold: NRK som formidler av kunst og kultur, NRKs oppgave om å stimulere norske produksjonsmiljøer, og det vi opplever som NRKs uforståelig aggressive rettighetshåndtering.

I NRK-plakatens paragraf 17 står det at “NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.”

I Medietilsynets rapport “NRKs bidrag til mediemangfoldet” (november 2021) fremheves at et stort globalt tilbud “gjør tilgangen til norsk kulturjournalistikk, kulturdebatt og den undersøkende kulturjournalistikken enda viktigere å fremheve…NRKs arbeid med å synliggjøre kulturinnholdet i NRKs plattformer [er derfor] stadig en viktig del av kulturoppdraget.”

Medietilsynets er også tydelige på at kommersielle hensyn ikke skal være styrende for NRK, og peker på NRKs ansvar for nettopp å «bøte på» de blindsonene o.l. som oppstår som følge av at medielandskapet for øvrig er markedsstyrt.

Håper på debatt om NRK-plakaten: – NRK engasjerer

Vi mener NRK ikke lever opp til ansvaret for å skape motvekt og balanse til det kommersielle tilbudet. NRK etterspør f.eks. ikke lenger enkeltstående dokumentarfilmer, selv om norske dokumentarfilmer gjør det usedvanlig bra internasjonalt og har gjort det i mange år. I 2021 var tre norske dokumentarfilmer på shortlisten til Oscar og en ble nominert, og det er påtakelig at ingen av dem er produsert for NRK. NRKs musikkprofil fikk sterk kritikk av Kringkastingsrådet i mars 2021. Dette gir uttrykk for at NRKs formidling av kunst og kultur bør breddes ut og vies tilstrekkelig plass.

NRK skal stimulere norske produksjonsmiljøer. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom paragraf 36 i NRK-plakaten som sier at NRK skal legge ut minst 40 prosent i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter. Denne forpliktelsen er nedfelt i EUs AMT-direktiv (§ 17, minimum 10 %) og dermed norsk lov, og kan ikke bare fjernes slik Norsk Journalistlag glatt foreslår.

Å bidra til et levedyktig uavhengig produksjonsmiljø er viktig for å ivareta NRK-plakatens forpliktelser knyttet til norsk kultur og mangfold. Det er i stedet behov for en ytterligere styrking av NRKs eksterne programbudsjett, og vi foreslår denne økt til 50 prosent. Vi mener videre at det som legges ut må representere en bredde i format og sjanger, og utgjøre et betydelig volum målt i sendetid.

Det er ikke sånn at all nyutvikling av programinnhold skapes på NRK-huset alene, slik Norsk Journalistlag synes å hevde. “Garantisten” for nyskaping er derimot et godt samspill mellom det interne og eksterne produksjonsmiljøet.

Det er en åpenbar ubalanse i forhandlingsstyrken mellom NRK og aktørene i det eksterne produksjonsmiljøet. Dette fører til at NRK i stor grad kan diktere avtalevilkårene, og dette gjøres i stor utstrekning.

NRK har i lengre tid hatt en praksis hvor de presser filmarbeidere og regissører som utfører arbeid for NRK til å signere avtaler som overdrar alle opphavsrettigheter uten ytterligere vederlag utover lønn/honorar. Rettighetshaverne blir utsatt for et utilbørlig press når de skal ha jobb for NRK, og hvor de får valget mellom å inngå kontraktsbrudd med eget forbund eller å ikke få jobb for NRK.

Dermed representerer NRKs praksis en urimelig økonomisk fordel i praksis vis-à-vis andre aktører i samme marked. Etter vår oppfatning går NRKs praksis blant annet på akkord med konkurranselovgivningen, som uttrykkelig forbyr utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling (§ 11).

Vi mener at dette også må ses i sammenheng med det ansvaret NRK som offentlig allmennkringkaster har for å bidra til at vi har skapende profesjonelle kulturarbeidere i Norge som faktisk kan leve av sitt yrke. Regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med kunstnermeldingen og vil ha en kunstnerøkonomireform. Da må også offentlig eide aktører ta sin del av ansvaret.

Det er et tankekors at forhandlingene om ny avtale for NRK-arkivet nå må til Riksmekler fordi NRK ikke vil fortsette å betale for rettighetene til programmer de har vist. NRKs ansvar når det gjelder arkivet må utdypes og presiseres i NRK-plakaten.

Vi oppfordrer politikerne til å gjøre nødvendige justeringer i NRK-plakaten. Vi ønsker også at Medietilsynet tar en mer aktiv rolle overfor hele kulturfeltet for å innhente erfaring med praktisering av plakaten i forbindelse med sin årlige Allmennkringkastingsrapport. NRKs mangelfulle etterlevelse i dag viser at det må føres et grundigere årlig tilsyn.

Når jakten på ny kringkastingssjef nå er i gang håper vi at den neste som tar plass i sjefsstolen utviser en bedre forståelse for NRKs viktige rolle og ansvar – også utover egen virksomhet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.