Nå er det alvor, det er ingenting å le av

Vi har som alltid kommet i mål – mer eller mindre som planlagt, men er inderlig klar over at vi ikke går enklere tider i møte.

Vi har blant annet noen strømregninger som må betales, for ikke å snakke om utgifter til avispapir og distribusjon av de nevnte avisene.

Sånn går no dagan, og midt oppi alt dette skal vi sammen med alle de andre Amedia-avisene – og våre kjære konkurrenter – vinne kampen om folks tid.

Da snakker vi ikke om dagens mest trofaste abonnenter – de over 60, 70 og 80, men om barna deres og barnebarna.

Gi oss dem under 40!

Kanskje er det også noen oldebarn der ute som kan lese og forstå det vi driver med, og hvorfor i all verden vi gjør det?

De yngre foretrekker kanskje Sophie Elise, som statskanalen NRK sikret seg så freidig?

Eller noe annet lett og ledig, gjerne uten substans, mål eller mening. Slikt florerer det jo av der ute – nær deg og meg.

Men vi skal strengt tatt ikke le det bort eller raljere over det, for det leses, høres og sees. Vi må antakelig se oss selv mer i speilet og spørre oss om hvorfor vi ikke i enda større grad klarer å fange oppmerksomheten hos den yngre og oppvoksende generasjon? Vi er ikke ute etter 10-åringene eller 15-åringene. Gi dem 10, 15 eller 20 år til på nakken, så snakker vi. Gi oss dem under 40, da begynner det å ligne noe.

Erik Thime blir ansvarlig redaktør og daglig leder i Dalane Tidende

Papiravisens dager er talte

Da jeg begynte som redaktør og daglig leder i Dalane Tidende, var omdømmet relativt dårlig. På en måling skyldte vi nærmest poeng – abonnentene likte oss ikke. Så vi tok noen grep, vant tilbake lesere og abonnenter – og avslutter dette krevende året langt bedre enn vi startet.

Det blir antakelig et lite fall i abonnementsmassen, men den digitale andelen har økt – og da er vi på rett vei.

For papiravisens dager nærmer seg slutten. La oss bare innse det, og forberede oss og leserne på det.

Vi kommer ut tre dager i uka. Når skolene tar sommerferie i 2023, skal vi gi ut papiravisen to dager i uka før skolefolkene kommer seg bak pultene igjen.

Vi sparer noen kroner på det, og får forhåpentlig tid til å lage enda flere og bedre saker digitalt.

Tall har de forstand på!

Den digitale veksten er positiv, men med en abonnementsmasse som er forholdsvis godt voksen og vant til papiravis, går det tregere enn det skal.

Det må vi få gjort noe med, og med et solid apparat med innholdsutviklere i ryggen får vi stadig påminnelser om hva som leses, hvor lenge det leses, hvor stort frafall hver sak har – og så videre. En kan si mye om innholdsutviklere – men tall har de virkelig forstand på!

De unges medievaner begrenser seg i dag til TikTok og Instagram, har jeg inntrykk av. Min avis er ikke på TikTok. Hvis jeg hadde fått ressurser til en stilling eller to ekstra, kan det godt være at vedkommende måtte ha helt spesielle evner og ferdigheter innenfor SOME. (Sosiale medier, for deg som er 50+ :-)

For sosiale medier skal spre vårt glade budskap – treffe potensielle lesere og kjøpere der de er. For ungdommen leser ikke papiraviser, og en kjapp rundspørring nylig her i området viste at det også var forbausende få unge som leste Dalane Tidende på nett.

Reagerer på NRK-profilens spørsmål under lukket kronprins-møte: – Hun burde tenkt seg om

Søkere søkes

Så da bør vi gjerne ansette noen unge sjeler som formelig sikler etter å få seg jobb i et lokalt mediehus?

Hadde det bare vært så enkelt.

Faktum er at når vi søker etter vikarer, faste folk eller sommervikarer – får vi omtrent ikke søkere. Selv begynte jeg å skrive som 14-åring, og leverte mitt første fotballreferat til Stavanger Aftenblad like før min tvillingbrors konfirmasjon. Jeg har kolleger som har begynt i samme alder.

Men hvor er dagens skriveføre unge?

Hvor blir det av studentene som utdanner seg til å bli journalist; i Stavanger, Bodø, Oslo, Volda eller hvor det nå er? Hvorfor vil «ingen» gå verdens beste skole – jobbe i et lokalt mediehus? Vi skriver, lager videoreportasjer, kan tilby podkast, ha direktesendinger fra fotball, turn og bingo – hva som helst.

Det er nesten ubegripelig, men hvis forklaringen er at vi mangler nok kafeer, har for dårlig utvalg i rare kaffedrikker med snåle navn og et for lite tilbud av konserter for spesielt interesserte, kjøper jeg det. Vi kan ikke kaste bort dagene på kaffebarer – eller konserter som ingen går på, det er ikke oppdraget vårt.

Vi gjorde det før, men tidene har forandret seg. Mitt nyttårsønske er at utdanningsinstitusjonene saler opp, tar ansvar, setter seg enda grundigere inn i den nye tiden vi er inne i – og klekker ut flere brennende sjeler som kan jobbe raskt, effektivt og levere på løpende bånd.

Slik kan de bli en viktig brikke i kampen om folks tid.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.