Christian Borch skriver han både har fått hard kritikk, og støtte etter uttalelsene om dialekt i Dagsrevyen.
Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal
MENINGER:
Jeg er skamløst ilagt meninger jeg aldri har vært i nærheten av å ha
«Men det jeg ikke kan godta, er at kritikken stort sett bygger på en ufin mangel på vilje til å finne ut hva jeg faktisk har sagt og ment», skriver Christian Borch.
Jeg er tatt grundig i øra, bl.a. av NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen de siste dagene. Det er vel ikke rart, så mye storm og støv som er virvlet opp med min bok «Bak Kulissene».
Men jeg har et problem: Hverken Kristiansen eller andre ser ut til å ha tatt seg det minste bry med å finne ut hva jeg faktisk har sagt og ment.
Saken er at tuen som veltet lasset av meninger over landskapet, bare er noen få setninger i en bok på bortimot 400 sider som handler om helt andre ting. I sluttkapittelet om mitt forhold til NRK, kritiserer jeg bl.a. oppløsningen av reglene om språket i de riksdekkende nyhetene.
I debattens hete er dette revet ut av sin sammenheng, og reaksjonene bygger mest på annen-, tredje-, fjerde-, femte-gangs gjengivelser.
Omtrent midt i min periode som nyhetsanker i Dagsrevyen ga kringkastingssjefen dispensasjon fra reglene for én enkelt medarbeider. Hun fikk bruke lokal dialekt «fordi hun følte seg mest bekvem med det».
Jeg (og de andre nyhetsankrene) fant dette helt urimelig. Riksdekkende nyheter skal følge de to vedtatte språknormene, bokmål og nynorsk, og være fritt for dialekt. Det var regelen. Nyhetsspråket må være klart og forståelig, og ivareta nasjonens språklige grunn-norm.
Dispensasjonen ble fulgt av justerte språkregler i 2007 (som Kristiansen viser til). Der blir det åpnet for at reportere i moderat form kan bruke dialekt – også i riksdekkende nyheter.
Reglene er uklart og upresist formulert, og kan tolkes både hit og dit, noe de tydelig blir.
Det er i den forbindelse jeg siterer en fersk korrespondent, Lars Os, som sier til Aftenposten: «Folk får bli vant til dialekten min. Da slipper jeg å inngå for mange kompromiss».
Han sier og mener i klar tale at lytterne og seerne må ta seg sammen for å tekkes ham, slik at han skal slippe å tekkes dem. Det er et nesten utrolig utsagn, på full kollisjonskurs med det journalistiske oppdrag, og en utilslørt avfeiing av kravet til moderasjon.
Det er tøft å ende i skuddlinjen. Men Os sa nå en gang det han sa, og da må man faktisk regne med å få skrubbet nesa litt.
I løpet av de dagene debatten har ramlet over nasjonen, har jeg opplevd å bli demonisert av folk med sterke syn. Jeg er skamløst ilagt meninger jeg aldri har vært i nærheten av å ha, er kalt dialekthater, vestkantsnobb og «gammelvammel», sølvgrå og annet som skal vise at jeg tilhører fortiden.
I min verden må man tåle en del. Men det jeg ikke kan godta, er at kritikken stort sett bygger på en ufin mangel på vilje til å finne ut hva jeg faktisk har sagt og ment. Det er urent trav.
Vel, jeg skal kanskje ikke klage. Støtteerklæringene flommer inn i et omfang jeg aldri har opplevd maken til og knapt har kunnet forestille meg. Det mest oppmuntrende er at gamle NRK-kolleger og seriøse nynorsk-folk er de mest overstrømmende.
Så? Ja, så får språksjef Karoline Riise Kristiansen sitte der og si hva hun vil. Men jeg kan liksom ikke helt se at disse reglene hennes er i tråd med folks ønsker og meninger. Det er for mye som skurrer her.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
