Tidligere lokalavisredaktør Erik Magnus Samland er kritisk til at avisene i Lofoten skriver ukritisk og massivt om at Burger King åpnet ny restaurant. Han kritiserer også at lokalavisene skriver såpass mye om nyetableringer og stiller spørsmål om redaksjonene egentlig har journalistiske ambisjoner, slik jeg tolker han.
Jeg har ikke forutsetninger for å si om Lofoten-pressen er ukritisk eller mangler ambisjoner, men jeg er ikke enig med Samland i at det ikke er en sak når det kommer nytt næringsliv til bygda, øya eller plassen.
Slik jeg tolker det, er ikke problemet at mediene skriver om en ny Burger King, men heller fraværet av kritisk journalistikk mot de samme merkevarene i hverdagen. Når mediene strekker seg langt for å gi plass til næringslivsetableringer, men sjelden følger opp med kritiske spørsmål om de samme aktørene, kan resultatet bli en journalistikk som oppleves som ubalansert og kanskje litt retningsløs.
Samland mener at lokalavisene dekker at kjeden åpner med stor entusiasme, men etterspør hvor det blir av dekningen rundt helsekonsekvensene av fastfood, konkurransesituasjonen for lokale spisesteder eller hvor mye av pengene som forsvinner ut av lokalsamfunnet.
Var ikke dette også en del av samfunnsoppdraget vårt?
Reaksjonene på Samlands kommentar kan også peke på en større utfordring:
En opplevelse av at lokaljournalistikken ikke alltid lever opp til sitt samfunnsoppdrag. Det er lett å svare opp denne kritikken med at vi må dekke det folk er opptatt av, men kanskje skal vi ta det et steg videre og vurdere om lokaljournalistikken mister sin verdi når den oppleves mer som lim enn lupe?
Dette er ikke bare et spørsmål om presseetikk, men også om journalistisk troverdighet. Leserne våre forventer at mediene skal være kritiske uansett hvem som står på den andre siden – enten det er en ny fastfood-kjede, en politiker eller en stor lokal aktør. Når denne forventningen ikke innfris, som i tilfellet med Burger King-dekningen, er det kanskje ikke så rart at kritikken hagler.
Det finnes imidlertid løsninger. Lokalavisene må tørre å være kritiske også til det som er populært og tilsynelatende uproblematisk. Det betyr ikke at de skal slutte å dekke åpninger som engasjerer lokalsamfunnet, men at de må balansere dette med grundige oppfølgingssaker.
Hvordan påvirker Burger King og andre fastfood-konsepter folkehelsen i Lofoten? Hva mener lokale konkurrenter om konkurransen? Hvem eier utelivet - er det private equity-selskaper fra USA eller lokale?
Selv om jeg ikke er helt enig med Samland, så åpner han viktig debatt om lokalavisens rolle.
Men i stedet for å begrense diskusjonen til fastfood-dekningen, bør vi bruke dette som en anledning til å se nærmere på hva slags journalistikk vi ønsker oss. Lokalavisenes samfunnsoppdrag er bredere enn å speile de daglige hendelsene i lokalsamfunnet – det handler også om å være en motvekt til makt, uansett hvor den finnes.
Det er også lett å avfeie kritikken med tidspress. Det opplever vi alle. Men har vi ambisjoner utover lettbeint journalistikk, så må vi sette av tid til det.
Lokaljournalistikken må være både medspilleren som rapporterer om gledene, og motspilleren som stiller de vanskelige spørsmålene. Når en ny kjede åpner i byen, må journalistikken kunne romme både jubel og kritikk.
Eller for å si det på en annen måte:
Vil vi bare være med på bryllupet, eller kan vi også ha ambisjoner om å delta i begravelsen?
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
