24. mai behandlet PFU Stein Gudvangens klage. Han mener de hadde feil fokus i sin konklusjon.
24. mai behandlet PFU Stein Gudvangens klage. Han mener de hadde feil fokus i sin konklusjon.

MENINGER:

Det er en rar opplevelse å få «medhold» i PFU for noe man ikke har klagd på

«PFU bør stå opp for det frie ordskiftet», skriver Stein Gudvangen.

Publisert

24. mai behandlet PFU min klage på Den Evangelisk Lutherske Frikirkes nettorgan budbareren.no, en sak jeg gjerne skulle vært foruten.

PFU-sak 058/22 endte med at Budbæreren tilsynelatende ble felt på ett av to punkter i min klage. Noen vil sikkert mene at jeg burde si meg fornøyd med det.

Men det er vanskelig å la behandlingen stå ukommentert. Siden PFU ikke har noen ankeinstans, tyr jeg til et innlegg.

To klagepunkter

Min klage handlet om to ting: For det første at jeg ikke slapp til med et tilsvar på et innlegg fra Frikirkens nestformann Anne Mari Schiager Topland om en artikkel Kristelig Pressekontor (KPK) hadde publisert.

For det andre at jeg mener måten Frikirken – ved Topland og kommunikasjonsleder Anne-Kristine B. Wiecek – har opptrådt på som medeier av KPK, er sterkt kritikkverdig.

For meg gjør koblingen mellom det første og det andre saken alvorlig, og jeg trodde den var interessant for PFU. Men i stedet for å svare på mine anliggender, vender PFU blikket i en annen retning og svarer på noe jeg ikke har klagd på: Hvordan Frikirken har organisert sin ledelse; mer presist at samme person er redaktør for Frikirkens hovedorgan og kommunikasjonsleder for kirkesamfunnet.

La det være sagt: Dette har jeg aldri hatt planer om å legge meg opp i. Jeg har kun vist til Wieceks dobbeltrolle som en saksopplysning, ikke som et klagepunkt.

PFU må gjerne si at kombinasjonen er i strid med Vær varsom-plakaten (VVP), men det løser ikke alle problemer å skille rollene om ikke Frikirken som eier respekterer at KPKs redaksjon ikke kan overstyres eller utsettes for press.

Mitt anliggende er at alle i sentrale roller hos en medieeier, må opptre ryddig og passe på kjørereglene. Det er måten Topland og Wiecek har opptrådt på, som er kritikkverdig, ikke deres titler eller antallet hatter. Det er trangen og viljen til å gripe inn i redaksjonelle avgjørelser det bør reageres på.

Ikke medhold

PFU har ikke gitt meg medhold i at Budbæreren har brutt VVP-paragraf 4.15: «De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, …»

PFU: « … det [er] kun i de tilfeller man er konkret angrepet og kritisert at man har rett på å få komme til orde for å ta til motmæle. Slik utvalget ser det, måtte Frikirkens nestleder kunne ytre at hun mener seg tillagt en mening hun ikke har, uten at det anses som et angrep på klager og KPK.»

Her har PFU gått glipp av poenget. Jeg har aldri ment at Topland ikke skulle få mene dette. Det er kombinasjonen av å ville presse KPK til å endre artikkelen og det å hevde at KPK har feilsitert Topland, som er ufordøyelig. Dette er i høyeste grad et konkret punkt, og jeg er overrasket over at PFU ikke ser dette.

Jeg er selvsagt for det frie ord, også når Topland taler, men da må også jeg og KPK få komme til orde. Dette er ikke bare et rimelig krav, men helt avgjørende for det åpne ordskiftet. Det blir merkelig når PFU ikke forsvarer et så opplagt prinsipp og i stedet gir norske redaktører blankofullmakt til å avvise ubehagelig kritikk av seg selv og eget medium.

«For øvrig minner PFU om at journalister og redaktører må akseptere mer i pressen enn andre, siden de har store muligheter for å ta til motmæle i eget medium.»

Dette er avsporende. Jeg tåler absolutt kritikk, men jeg synes ikke man skal tåle forskjellsbehandling eller utestengning fra plattformen der diskusjonen går. Når det skjer, må det være noe viktig som står på spill for den som nekter andre adgang. Det er jeg forundret over at PFU ikke fanger opp.

Men motstemmene er kanskje farlige for Budbærerens redaktør og Frikirkens ledelse? Hva er det i mitt tilsvar Frikirkens medlemmer ikke må få vite om?

Dessuten: Hvis det er sånn at «journalister og redaktører må akseptere mer i pressen enn andre», burde selvsagt også Budbærerens redaktør både tåle og publisere mitt tilsvar.

For øvrig har ikke KPK noen flate der våre folk kan «ta til motmæle» og presentere sine meninger. Dette er derfor et sviktende premiss hos PFU. Som byrå publiserer vi bare nyhetsartikler, ikke debattinnlegg og kommentarer. Og stoffet på vår nettside er bare tilgjengelig for eiere og kunder, ikke den brede offentlighet.

I alle tilfeller burde det være selvsagt at PFU forsvarte det frie ordskiftet heller enn å begrense det. Det burde særlig gjelde når det er mediet selv som kritiseres og når temaet er journalistikk som vi sårt trenger en samtale om i det norske kirkelandskapet og i samfunnet.

Tross fellelsen av Budbæreren: I denne saken løper PFU kneblerenes ærend. Det er trist.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS