Å være redaktør samtidig som man er kommunikasjonssjef er uforenlig med god presseskikk

«Det slo PFU fast i tirsdagens møte.», skriver Ingrid Nergården Jortveit.

Ingrid Nergården Jortveit Rådgiver i Norsk Presseforbund og PFU

Publisert 25.05.2022 - 11:12

Denne artikkelen er over to år gammel.

Klagen var rettet mot det kristne fagbladet Budbæreren, som eies av Frikirken. Budbærerens redaktør er samtidig Frikirkens kommunikasjonssjef.

Klager, som er journalist i Kristelig Pressekontor (KPK), mente dette var rolleblanding og et brudd på VVP 2.2, noe PFU var helt enig i.

Var både redaktør og kommunikasjonsleder: Budbæreren-redaktør PFU-felt for dobbeltrolle

Selve problemet med slike dobbeltroller ble svært tydelig i denne klagen fordi kommunikasjonssjef/redaktør tok kontakt med KPK for å be dem korrigere en KPK-artikkel om hva Frikirkens nestleder hadde skrevet i et innlegg, publisert i Budbæreren.

Var det kommunikasjonssjefen som ville påvirke, eller var det redaktøren som ville rette feil? En slik tvil kan rokke ved publikums tro på at medier opptrer fritt og uavhengig, og vil på sikt skade medienes integritet og troverdighet.

Les mer.

Forenklinger som rammer

Mediene må kunne spisse titler og ingresser, men mediene kan ikke forenkle så hardt at tittelen ikke samsvarer med saken ellers.

I dette tilfellet forelå det en intensjonsavtale om å diskutere en mulig retrettstilling for klager, men det var ikke inngått noen avtale med klager. Selv om tittelen «Sikret en lukrativ avtale før pensjon» kan leses på litt ulikt vist, så må man likevel legge vekt på det inntrykket som skapes.

I dette tilfellet mente PFU at Klassekampen ga inntrykk av at det var inngått en slik avtale, og at en slik feil fremstilling rammet klager hardt.

Les mer.

Klassekampen felt i PFU: – Ikke samsvar mellom tittel og brødtekst

Om å eie sin historie

Lofotposten skrev om et hus som skulle selges, der en av dem som hadde bodd i huset uttalte seg positivt om huset og oppveksten der. Klagerne, som også har bodd i huset og hatt sin oppvekst der, reagerte på omtalen.

De hadde en annen historie, og mente avisen skulle kontaktet dem. De var også avbildet på et gammelt bilde.

PFU mente at i dette tilfellet hadde avisen handlet i god tro. Selv om PFU har forståelse for klager, så var det likevel ingenting ved saken som skulle tilsi at avisen måtte kontakte klagerne. Det ble tydelig formidlet at dette var klagers subjektive beskrivelse av sin barndom.

Presseetisk grenseland

En klagesak fra Bane NOR mot Aftenposten ble gjenstand for en større debatt.

Saken var viktig, og Aftenposten hadde gjort et stort stykke arbeid, men problemet var at artikkelen hadde en del feil og unøyaktigheter. Hver for seg var ikke feilene store nok til noe brudd på god presseskikk, men samlet sett ble mengden et problem.

PFU havnet likevel på at det var så vidt innenfor.

PFU vektla at feilene ikke var spesielt rammende, og at det var det var et stort statlig foretak som var utsatt for feilene, ikke en privatperson.

Det ble også vektlagt at Aftenposten hadde forsøkt å rette og presisere.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.