Einar Hålien i Schibsted er for en løsning der redaktørstyrte medier får unntak fra brukervilkårene.
Einar Hålien i Schibsted er for en løsning der redaktørstyrte medier får unntak fra brukervilkårene.

DEBATT:

Dette er ikke for at mediene skal slippe unna med feil

«Et unntak for redaktørstyrte medier fra de sosiale nettverkenes brukervilkår er ikke for at mediene skal slippe unna med feil. Det er for å gjøre det klart at det er ansvarlig redaktør som har ansvaret for det som publiseres - ingen andre.», skriver Einar Hålien.

Publisert

Tori Aarseth argumenterer i Medier24 mot at redaktørstyrte medier skal «hvitelistes» i sosiale nettverk fordi det vil gi dem en «..suveren rett til å slippe unna med feil..».

I Schibsted arbeider vi for å få inn et unntak for redaktørstyrte medier fra de sosiale nettverkenes brukervilkår i Digital Services Act (DSA). Dette gjør vi ikke for at mediene skal slippe unna ansvar for det de gjør, men for å verne medienes integritet og beskytte redaktørinstituttet.

Norske redaktørers ansvar og rolle er blant annet beskrevet i Medieansvarsloven, i Redaktørplakaten og i Vær Varsom-plakaten. Vi har et velfungerende og respektert selvdømmesystem som setter langt snevrere grenser for hva mediene kan foreta seg enn det som følger direkte av lov.

Vi har ikke begrunnet unntaket for redaktørstyrte medier med behovet for å hindre desinformasjon, til dette trengs det andre tiltak som vi også arbeider med. Men det er et viktig prinsipp at det er ansvarlig redaktør, og ingen andre, som skal stå til ansvar for det mediene publiserer. Dette har også med medienes tillit blant sine brukere å gjøre. Brukerne må få slippe å lure på om det er Trine Eilertsen eller en Facebook-algoritme som redigerer Aftenposten.

Problemet med inngrep i de redaktørstyrte medienes innhold er foreløpig ikke stort, men det er likevel viktig å få prinsippene på plass.

Jeg er enig med Aarseth i at dette området er uhyre komplekst å regulere, men kanskje av litt andre grunner enn henne. Det store problemet er at lovgivning og etiske systemer som kan brukes for å skille ekte redaktørstyrte medier fra andre er svært forskjellige fra land til land i Europa. Dette er bakgrunnen for at en gruppe faktasjekkere har advart mot vårt forslag. De frykter at propagandister og konspirasjonsspredere vil kle seg i publisistenes klær og gå fri fra inngrep fra nettverkene. Innvendingen er absolutt forståelig, men likevel for defensiv.

I stedet for «ja» eller «nei» til vårt forslag hadde vi ønsket oss en dialog om hvordan vi kan skille klinten fra hveten. Så langt har vi valgt å foreslå en kombinasjon av definisjoner av redaktørstyrte medier hentet fra Copyright-direktivet og Direktivet om audio-visuelle medietjenester (AVMS-direktivet). Det er ikke sikkert dette er godt nok, men det er i alle fall et forsøk på å ta utgangspunktet i definisjoner som allerede er på plass.

Det ser så langt ikke lyst ut for vårt forslag i EU-institusjonene. Tyskland har utformet et kompromissforslag som det burde være mulig å arbeide videre med.

Her foreslår de prosedyrer som i det minste pålegger nettverkene å ha en dialog med mediene før de eventuelt gjør inngrep i deres innhold eller stenger dem helt ned på ubestemt tid. Vi er redd også dette blir vraket i den videre prosessen.

Dersom vi som er opptatt av frie og uavhengige medier ikke engang klarer å bli enige, så er det i alle fall ingen grunn til å tro at vi får EU-institusjonene med på å berge et viktig prinsipp i innspurten for Digital Services Act.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS