Taushetsplikten er viktigst

Tirsdag kunne vi lese gledelige nyheter om Sogndal-spilleren Emil Pálsson. Han kollapset med hjertestans på banen 1. november, og etter et sykehusopphold på åtte dager ble han skrevet ut. Spilleren er selvsagt merket av denne alvorlige hendelsen, men er blitt så frisk at han kan forlate sykehuset.

Da er det kanskje et riktig tidspunkt å kakke litt i de to redaktørene i Sogn Avis og Firda som dagen etter hendelsen på Fosshaugane stadion publiserte hver sin harmdirrende kommentar med kraftig kritikk av Helse Vest. Redaktørene var sterkt kritisk til at Helse Vest ikke holdt lokalavisene orientert om tilstanden til Sogndal–spilleren.

Ein mann segnar om på direktesendt fjernsyn. Hadde det vore opp til helseføretaket hadde me framleis ikkje visst om han lever

Det er lett å skjønne at vi som journalister er veldig interessert i å få vite hvordan det går med en person etter en slik hendelse. Men det er lettere å skjønne hvorfor helseforetaket ikke kommer med informasjon om en pasients helsetilstand.

Diskusjonen om hvorvidt sykehus skal gi media opplysninger om tilstanden til folk som har vært utsatt for en ulykke, eller som i dette tilfelle, kollapset på en fotballarena med flere hundre tilskuere, har pågått lenge. Jeg banner nok i kirka og irriterer Redaktørforeningen, som jeg er medlem i, når jeg som mediemann nå stiller meg fullstendig bak foretakenes motvilje mot å dele helseopplysninger med media.

Vi eier alle våre helseopplysninger, også en fotballspiller som får hjertestans på banen. Mener disse to redaktørene at ikke pasienten selv skal få bestemme når opplysninger om hans tilstand skal gis ut? Det kan nesten se slik ut, når jeg leser de to kommentarene, at hensynet til media og leserne trumfer taushetsplikten som alt involvert helsepersonell er forpliktet til å følge.

Er nærbilder av mennesker i krise noe allmennheten må få se AKKURAT NÅ?

Jeg har noen år bak meg i informasjonsavdelingen til Nordlandssykehuset, og har følgelig gått noen av disse rundene på begge sider av bordet. Selvsagt er det forståelig at media tar kontakt etter ulykker og spør etter status på involverte personer. Risikoen for identifisering er imidlertid så stor, ikke minst i disse Facebook- og Snap-tider, at sykehusene bør si ingenting eller minst mulig.

Om jeg selv skulle være så uheldig å havne i en situasjon som fikk media til å etterspørre min helsetilstand, håper jeg virkelig at det involverte helsepersonellet lar meg få styre til hvem, når og hvilken informasjonen som skal ut.

Så kan man spørre om denne konkrete hendelsen med masse tilskuere som bekymret kunne følge med på at en person måtte ha behandling på stedet med påfølgende helikoptertransport til sykehus, er så spesiell at taushetsplikten må settes til side?

Selvsagt ikke. Taushetsplikten er viktigst, og det skal vi alle være glad for.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.