Hjemmekontor er redaksjonens død

Så ble Regjeringens pålegg om hjemmekontor endelig opphevet. Skjenkingen i hytter og hus kan atter bli erstattet med restaurant- og barbesøk. Fredagspils med kollegene fra jobben.

Eller vil det skje?

Modernister i mediekonsern og mediehus tror arbeidslivet etter at pandemien er nedkjempet, aldri vil bli som før. De ser for seg et mer fleksibelt arbeidsmønster, gjerne omtalt som hybridmodellen, hvor medarbeiderne veksler mellom hjemmekontor og noen ukentlige oppmøter på jobben.

Nå er påbudet om hjemme­kontor opphevet. Slik gjør medie­husene det fremover

Hvordan vil et slikt arbeidsmønster påvirke kvaliteten på journalistikken? Setter det mediehusene bedre i stand til å løse samfunnsoppdraget?

Forleden hørte jeg Juristforbundets generalsekretær si at jurister leverer arbeid av høyere kvalitet fra hjemmekontor. Det sier kanskje litt om jurister, men gjelder neppe for journalister. Journalistlagets leder har da også advart mot bruken av hjemmekontor.

Journalister er rett nok blitt utrustet med mye nytt digitalt verktøy de senere år.

Men nærhet til kildene forblir en avgjørende faktor i mange saker. Ikke minst i undersøkende og samfunnskritisk journalistikk hvor mange prosjekter hemmes av mangel på fysisk kontakt med kilder og begrensede muligheter for å kunne reise ut.

Slitasjen melder seg

Mange ble overrasket over resultatene av hjemmekontor under det første pandemiåret. I noen mediehus ble det snakket om økt produktivitet og god trivsel. Men jeg hører noen ledere fortelle at i fjor høst begynte slitasjen å melde seg. Produktivitet og kreativitet viste en nedadgående tendens. Folk ble lei av å stå i den samme monotone hverdagen.

Kanskje er det feil folk som liker hjemmekontoret. Medarbeidere som ikke er spesielt opptatt av å stille seg først i køen når oppdrag deles ut. Som ikke er spesielt opptatt av å jobbe i team eller på tvers av ulik kompetanse. Kanskje befinner de seg i en livssituasjon hvor familieliv og privatliv er bedre tjent med hjemmekontor.

Jeg frykter at hjemmekontoret på lengre sikt kan vise seg å bli redaksjonens død.

For hva er egentlig en redaksjon?

Et faglig fellesskap

Av leksikon fremgår det at en redaksjon kan være en fast person eller en gruppe som bearbeider og ordner stoffet til et massemedium. For meg har redaksjonen alltid framstått som et faglig fellesskap hvor ideer fødes, løsninger drøftes, kvalitet sikres og tilbakemeldinger gis ansikt til ansikt. Ikke minst er redaksjonen også et fysisk arbeidsmiljø som kilder og mediebrukere kan forholde seg til.

Redaksjonen er et arnested for læring, evaluering og kompetansebygging. Det meste av det jeg kan om journalistikk har jeg lært av mine kolleger i dette arbeidsfellesskapet som en redaksjon utgjør. For yngre journalister er dette helt avgjørende.

Det er ikke de fysiske betingelsene som uroer meg mest på vei inn i en ny runde med hjemmearbeid

Gjennom det redaksjonelle fellesskapet bygges også bedriftskultur. Gjennom mine 32 år i VG lærte jeg å sette pris på en særegen form for vinnerkultur, preget av løssluppen kreativitet, korte avstander, omtanke og respekt for hverandre. Kulturen sto i grell kontrast til Dagbladets, som i avgjørende år var preget av interne stridigheter og giftige enkeltpersoner.

Jeg tviler på om hybrid-kontoret kan gjenskape vinnerkulturen slik jeg lærte den å kjenne. I de suksessfylte gjennombruddsårene var VG-redaksjonen som en eneste stor familie. Kan den digitale transformasjonen ha gjort dette kraftfulle miljøet avleggs?

Facebook og Google bjellesauer

Facebook og Google fungerer som bjellesauer for direktører som ønsker seg et mer fleksibelt arbeidsmarked. Dette er globale selskaper hvor digitale verktøy er sentrale for alt arbeid. Arbeidsordningen forutsetter relativt høy digital kompetanse hos medarbeiderne for å få det til å funke.

I fjor spurte Google 140 000 av sine ansatte om hjemmearbeid og framtidens kontor: 70 prosent var positive til å jobbe hjemmefra! Google har lansert hybridmodellen for sine ansatte og vil investere milliarder i fleksible løsninger med f.eks. tre dager i uka på kontoret, to dager i uken der man selv trives best. Det er også planer om å innføre fire uker i året hvor man kan jobbe hvorfra man vil (utover ferie).

Mark Zuckerberg i Meta (Facebook) ser for seg en verden hvor alt det fysiske skal integreres i det digitale. Framtidens kontor vil være en fullstendig virtuell arena i løpet av ti år. Så her er det bare å få på seg VR-brillene.

Den årlige trendrapporten om journalistikk, medier og teknologi fra Reuters Institute beskriver hvordan en ny generasjon redaksjonelle ledere snart vil ta over styringen i mediehusene. Det vil komme planer for mindre og mer effektive redaksjonslokaler med oppgradert teknologi. Det vil bli gjennomført forhandlinger med de ansatte om hybridløsninger. Modellen vil kreve klarere arbeidsregler, bedre opplæring og nye rutiner for alle. Medieledere bør dessuten ha et mye sterkere fokus på medarbeidernes mentale helse.

Det britiske mediekonsernet Reach vil iverksette en rekke konkrete tiltak for å motvirke følelsen av isolasjon. Reach har stengt 75 prosent av sine kontorer i Storbritannia. Medieselskapet Quartz varsler samtidig at det skal bli et «fullstendig distribuert selskap», som vil ansette «hvemsomhelst fra hvor som helst». Alle skal fjern-jobbe.

Fordeler og ulemper

Man skal heller ikke være blind for at det er fordeler knyttet til praktisering av hjemmekontor for journalister. Det kan bringe journalistikken tettere inn mot kildene, vanlige folks opplevelse av samfunnsutviklingen.

For den enkelte vil det også være noen klare fordeler: Du kan bruke toalettet hjemme. Du kan lage hjemmelaget lunsj. Ta pause når du vil. Frisk luft ved behov. Skifte klær når du vil. Ha musikken på. Jobbe når du vil. Bruke mindre tid på jobbreisen og ha tid til å lage en god middag med hele familien.

For klimaet kan det også være noen fordeler: Mindre matsvinn. Mindre jobbreiser. Men større arealbehov i hjemmet og doble sett med elektroniske duppeditter trekker i motsatt retning.

Negativt for unge

Det som likevel bekymrer meg aller mest er virkningen av hybrid-jobben for vår unge generasjon av journalister. Hva betyr hybrid-løsningen for din karriere?

Alle har et behov for å bli sett på jobben. Hvordan utvikle et godt forhold til kollegene?

Hva betyr det for din utvikling å ha færre levende sosiale kontakter daglig?

Alle mediehus trekker store veksler på unge journalister som står på for å vise at de duger.

En av fire medier etterlyser mangfolds­kompetanse hos sommer­vikarene: – Ikke nok i det hele tatt

Dette er en gruppe som også har de dårligste fysiske rammene for å jobbe hjemmefra. De bor kanskje i kollektiv eller i små leiligheter. Kanskje er de enslige. De er avhengige av å lære av eldre kolleger. Kan det være slik at hjemmekontoret har en negativ effekt på unges mentale helse?

Noen har også spurt seg om hjemmekontoret vil utvide kjønnsforskjellene i mediene. At menn vil ønske seg tilbake til jobben, mens kvinner synes det er ok å jobbe mer hjemmefra. I dag er dessuten alle medier opptatt av mangfold og inkludering av folk med ulik bakgrunn i redaksjonen. Blir det lettere å få til dette med folkene på hjemmekontor?

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.