Stavanger Aftenblad-journalist Tor-Arne Vikingstad har i mange år vært gitarist i det populære bandet Sløtface.
Bandet mange millioner avspillinger på Spotify, har spilt konserter på tre ulike kontinenter og vant i 2018 Spellemannprisen i kategorien beste rock.
Det siste året har imidlertid journalistikken tatt mer og mer plass i den unge rogalendingens liv, først gjennom sommervikariater i Aftenbladet, før han i august i fjor fikk fast jobb i Aftenbladets storbyredaksjon.
Han mener livet i musikken og journalistikken har mange ting til felles.
– Det vi skriver er, som journalistikken, noe folk tar til seg. Det er ikke bare dans foran scenen, men folk tar ordene med seg og gjør dem til en del av livet sitt. Sånn sett er det ganske likt, sier Vikingstad til Medier24, og påpeker at Sløtface’ tekster alltid har hatt et klart politisk budskap.
Ettersom journalistikken stadig er blitt viktigere for Vikingstad, er han usikker på hva som vil skje med musikkarrieren.
– Jeg sliter med å si at jeg slutter, men jeg er i Aftenbladet hundre prosent, og da er det ikke tid til noe mer. Det er ikke tid til musikk i det hele tatt, og det er det faktisk ingen som vet, sier han.
Og fortsetter:
– Planen er å være i journalistikken i årevis. Da har jeg ikke sjans til å spille konserter.
Gikk ut mot Trump hos CNN
I 2017 ble Vikingstad og Sløtface intervjuet av CNN, da de spilte på en musikkfestival i Austin, Texas.
Da benyttet de anledningen til å kritisere daværende president Donald Trumps politikk om kvinners rettigheter. Det var et stort øyeblikk, forteller Vikingstad.
– CNN tok kontakt med Det hvite hus for å få en kommentar fra Trumps rådgiver på dette. Det var et ekstremt kick å faktisk gjøre en forskjell i verden, og at noe du har rablet ned på et ark eller klimpret på en gitar faktisk blir noe som skaper en liten bølge i verden.
– Hvordan skal du sørge for at journalistikken din ikke går over i en form for aktivisme, når du tidligere har vært så opptatt av politikk?
– Jeg er absolutt et politisk vesen. Det tror jeg ikke det er noen journalister som ikke er. Men jeg er veldig opptatt av at hver sak må skape en motsak. Jeg er bare interessert i historien. Ta koronaskeptikerne. Jeg har veldig lyst til å komme innpå dem, snakke med dem og presentere deres syn, svarer Vikingstad.
Og fortsetter:
– Jeg tror ikke det fører til at verden blir et dårligere sted. Skal jeg drive å være for noe i avisen, vet jeg at det er noen som er imot det. Folk leser begge sider av saken uansett. Kan vi samle det hos oss, er det målet.
– Jeg har fått noen fiender
Vikingstad, som også er utdannet siviløkonom, forteller at de store sakene, om systemsvikt, er dem han synes er aller mest interessante å jobbe med.
Det fører noen ganger til konfrontasjoner mellom ham og kilder. Det er ikke alltid like enkelt for rogalendingen, som fra musikken er vant til at det handler om å være så hyggelig som mulig.
– Vi har for eksempel gjort en del saker på barnevernet. Da må jeg grave i meg selv. Jeg har ikke telefonskrekk, men jeg har konfliktskyheten, som jeg virkelig må jobbe med. Det er en del av læringsprosessen, å skjønne samfunnsoppdraget og hvor viktig det er. Å av og til bare si: Jeg beklager, men du må svare meg.
– Jeg liker å være venn med folk, men jeg har fått noen fiender etter hvert også, og det er jeg veldig komfortabel, sier Vikingstad.
– Hvor tror du at du er om fem år?
– Jeg har ikke peiling. Jeg håper jeg kan være i Aftenbladet, og at det ikke kommer en nedbemanning eller en krise, for det er en veldig fin plass å være. Så håper jeg å kunne jobbe mer med undersøkende journalistikk, sier Vikingstad til slutt.