Media City Bergen er et internasjonalt unikt miljø av redaksjonelle medier, teknologiselskaper, og utdanning og forskning. Nordiske Mediedager er fortsatt Nordens ledende bransjefestival. Mediebyen Bergen er vital, kreativ og internasjonalt orientert. Så hva er problemet?
At landets nest største by har et sterkt mediemiljø, er egentlig en selvfølge. Her har TV 2 sitt hovedkontor, samt nyhetsredaksjon og teknologiavdeling (TV 2 Play), og her ligger NRKs største avdelingskontor utenfor Oslo.
Bergens Tidende er den fjerde største avisen i landet og den ledende i regionen. I tillegg kommer de mange selskapene som alle er i verdenstoppen innen kringkastingsteknologi, som Vizrt, Vimond, Fonn-gruppen, med flere. Og her har Universitetet i Bergen i samarbeid med selskapene bygget opp et forskningssenter innen ansvarlig medieteknologi og et kompetansesenter for undersøkende journalistikk.
At disse aktørene, sammen med Universitetet i Bergen, utviklet et samarbeid som resulterte i Media City Bergen, er smått utrolig. Enda mer spesielt er det at det skjedde lokalt, helt uten politisk eller økonomisk drahjelp fra hovedstaden.
Betydelig mediemiljø
I dag er dette miljøet, fem år etter innflytting, et vitalt og kreativt miljø, hvor samarbeid og idéutveksling går på kryss og tvers. Bygget i Lars Hilles gate og de mange selskapene i medieklyngen som holder til utenfor dette bygget, er i høyeste grad et sterkt og innovativt kunnskapsmiljø for teknologiutvikling og medieproduksjon.
Legger vi til byens produksjonsselskaper for film og dataspill, samt en og annen Hollywood-produksjon som skaper arbeid og bygger kompetanse i regionen, går det an å si at Bergen har et betydelig mediemiljø.
At Bergen har et sterkt kompetansemiljø for redaksjonelle medier og innholdsproduksjon, er ikke bare viktig for regionen arbeidsmarked og næringsliv, men også for den nasjonale offentligheten.
Sterke nyhets- og produksjonsmiljøer som ser landet og verden fra andre perspektiver enn hovedstadens, er som kjent et mål for norsk mediepolitikk.
Ikke spesielt imponerende
Selv om TV 2 har hovedkontor i Bergen, er cirka halvparten av de ansatte lokalisert i Oslo. Her foregår også det meste av programproduksjonen, med unntak av sport og nyheter, som i hovedsak foregår i Bergen. TV 2 kjøper tjenester til produksjon av sine underholdningsprogram hos eksterne produsenter. Disse er i overveiende grad lokalisert i Nydalen i Oslo.
Ringvirkningene av TV 2 for produksjonsmiljøet i Bergen er ikke spesielt imponerende. Etter oppstarten i 1992 gjekk kanalen friskt i gang med dramaproduksjon (Syv søstre) og frokost-TV fra Bergen. Etter noen år var disse produksjonene flyttet til Oslo.
Nylig avsluttet TV 2 avtalen om produksjon av det populære programmet Tid for hjem med bergensselskapet Pandora film – som så besluttet å avvikle selskapet.
Hva så med NRK? Kringkasteren har et godt utbygd nett av distriktskontorer, og 1200 av de 3200 ansatte jobber ved disse, ifølge NRKs nettsider.
Men utenom distriktskontorene og NRK Sápmi er de tunge redaksjonene, produksjonsmiljøene og direktørene å finne på Marienlyst.
Selv om NRK de siste årene står bak flere dramaserier hvor handlingen foregår utenfor Oslo, utviklet og gjennomført i samarbeid med uavhengige produsenter, er disse i hovedsak er basert i Oslo-området.
Sentralstyrt medielandskap
Historikeren Morten Hammerborg har kalt Norge det mest sentralstyrte landet i Europa, kanskje ved siden av Frankrike. Det gjelder også medielandskapet i kongeriket.
Det blir klart dersom vi spør hvor beslutningsmakten i mediehusene sitter. TV 2 har hovedkontor i Bergen, men nesten alle direktørene bor i eller rundt Oslo.
NRK, distriktskontorene til tross, er styrt fra Marienlyst, der kringkastingssjefen og divisjonsdirektørene holder hus.
Legger vi til at avishusene, hvor om lag 90 % av opplaget et kontrollert av konsern (de tre store Schibsted, Amedia og Polaris har nesten 75 % av markedet) hvor to av tre har hovedkontor i Oslo, blir bildet av et Oslo-sentrert medielandskap enda tydeligere.
Og produksjonsselskapene som lager spillefilm, TV-serier, dokumentar og underholdning?
Om lag 75 % av disse har postadresse Oslo og omegn, men andelen disse forvalter av offentlig produksjonsstøtte er betydelig større enn dette.
For Bergens del er det også grunn til å merke seg at de store teknologimiljøene i Media City Bergen ikke styres fra byen.
Det verdensledende TV-grafikk-selskapet Vizrt, ett av flere som sprang ut av det innovative miljøet i TV 2 på 1990-tallet, er eid av svenske investorer med en direktør i Stockholm. Og som kjent er allmennkringkasteren TV 2, med tilhørende datterselskaper innen medieteknologi, eid av danske Egmont.
Ut av Bergen?
Selv om Bergen har grunn til å være stolt av Media City Bergen, er tendensen likevel at produksjonsmiljø og beslutningsmakt flyttes ut av byen og til Oslo eller andre hovedsteder. Bergen en mediemessig filialby.
Må det være slik? Nei, mener jeg. Men det forutsetter mediepolitisk handlekraft.
Et sentralt mål i mediepolitikken er mediemangfold, som også inkluderer tilstedeværelse av redaksjonelle medier og produksjonsmiljøer i hele landet. Mediestøtten på nesten 8 milliarder (hvorav mer enn 6 går til NRK), momsfritak, NRK-plakaten og avtalen om en andre allmennkringkaster, er virkemidlene som skal sikre dette.
Spørsmålet er om virkemidlene er sterke nok til å motvirke konsentrasjonstendensen.
Se til Cardiff
Paradoksalt nok kan det være verdt å se til det markedsliberale Storbritannia.
Etter politisk press utviklet BBC på 2000-tallet sin «Out of London strategy». I 2011 flyttet BBC fire divisjoner og mer enn 2000 arbeidsplasser til Manchester, og samme år etablerte kringkasteren et studio for nasjonal dramaproduksjon i Cardiff.
Produksjonskapasitet, kompetanse og beslutningsmakt ble flyttet fra hovedstaden til «the regions and nations» som det heter, og begge disse stedene har flyttingen hatt store ringvirkninger.
Den en gang så slitne havnebyen Cardiff er i dagen en av de raskest voksende sentra for audiovisuell industri i Storbritannia.
BBC studios var starten på en rekke nyetableringer av produksjonsselskap og studiofasiliteter i byen.
I løpet av kort tid tiltrakk Cardiff seg produksjoner både for Netflix og Disney, men ga også et løft for dramaproduksjon med lokalt særpreg. Nylig produserte Netflix den første dramaserien på walisisk for et internasjonalt publikum. Det hadde ikke skjedd uten flytting av BBC studios til Cardiff for mer enn ti år siden.
Politikk virker
«Ut av London-strategien» ruller og går fortsatt. For eksempel har BBC nylig gjort Manchester til hovedbase for divisjon for teknologi og digitalisering, ved siden av divisjoner for barne-TV, sport og et par radiostasjoner.
Samtidig fortsetter studioutbygging for økt produksjon av drama og underholdning i Bristol, Glasgow og Cardiff. Norge er forskjellig fra Storbritannia, men Cardiff, hovedstad i Wales til tross, er bare litt større enn Bergen i folketall.
TV 2 ble lagt til Bergen gjennom en politisk beslutning i Stortinget. Slik er medielandskapet i byen, inklusiv Media City Bergen, et langsiktig resultat av en nasjonal mediepolitikk.
I en situasjon der tendensen til sentralisering av mediemakt fortsetter med stor kraft, er det nødvendig å minne om at politikk virker. Det ser vi i den pågående utviklingen i Storbritannia og det ser vi i norsk mediehistorie.
Flytting av NRK er en gyllen mulighet til å tenke nytt om NRKs rolle og plass i norsk mediestruktur, ikke minst med tanke på å styrke to-tre regionale sentre med produksjonsoppgaver, kompetanse og beslutningsmakt.
En politikk som i alle fall ikke svekker TV 2s virksomhet i Bergen, ville også være et bidrag til norsk mediemangfold. Media City Bergen er godt utgangspunkt for å videreutvikle ett allerede sterkt nyhets-, teknologi og produksjonsmiljø utenfor hovedstaden.
I dagens medielandskap må det en aktiv mediepolitikk til for å sikre sterke mediemiljøer med beslutningsmakt utenfor hovedstaden. Akkurat nå er den vanskelig å få øye på.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
