– Vi har sett frem til denne dagen med forventning og er glade for å ha fått anledning til å tenne det første lys i vår nye riksdekkende kanal, sa Kong Harald på TV 2, 5. september 1992.
Dagen skulle endre den norske mediehverdagen for alltid. Inntil 1990 hadde det ikke vært lov å etablere et reklamefinansiert TV-alternativ til NRK i Norge, som hadde monopol på nordmenns TV-hverdag.
Men på starten av 90-tallet åpnet Stortinget opp for dette, og 5. september 1992 kunne Kongen og Dronningen kunne erklære den nye kanalen, TV 2, for åpnet.
Mandag feirer TV 2 30 års jubileum. Hele 41 personer har jobbet i kanalen fra starten og til i dag.
Medier24 har snakket med noen av dem som har vært med hele veien, i tykt og tynt.
– Viser omsorg
Vår Staude er i dag mest kjent som God Morgen Norge-programleder, men hun var en av de ferskeste som ble hentet til nyhetene på TV 2 i 1992.
De fikk seks uker på å lære seg tv-formatet, før de skulle på luften.
Staude beskriver de første dagene som nervepirrende og utrolig morsomme.
– De som hadde TV-erfaring fra før viste vei. Vi andre halset etter og gjorde så godt vi kunne. Det var knapt en nyhetssending uten feil, innslag som ikke kom når de skulle og nyhetsankere som satt med hjertet i halsen. Men hele veien var det en entusiasme og en ståpåvilje jeg aldri glemmer, sier Staude til Medier24.
Den erfarne TV 2-journalisten trekker frem terrorangrepet 11. september 2001 som en av de opplevelsene hun husker best.
Det var da den største breaking news-saken i TV 2s korte liv.
– Det ble min store ild-dåp som nyhetsanker. Jeg ble sittende der, sammen med Morten Sandøy de neste ti timene og dekket terror-dramaet minutt for minutt som om vi ikke skulle gjort annet.
– Jeg er fortsatt utrolig stolt av det vi gjorde den gangen, legger hun til.
I dag beskriver Staude TV 2 som en velsmurt og uhyre profesjonell TV-kanal.
Samtidig mener hun at gründer-ånden fortsatt er tilstede.
– Det er en arbeidsplass som viser omsorg, som ser talent og som snur seg rundt. Riktignok ikke like raskt som i 1992. Vi er tross alt blitt 30 og litt mer satt. Men fortsatt er det først og fremst gøy å jobbe i TV 2.
– Cowboy-institusjon
Kjersti Bergesen er i dag kjent som programleder for Tid for Hjem og Tid for Hage.
I 1992 ble hun ansatt for å være på nyhetene. Slik gikk det likevel ikke.
– Jeg skulle enten være anker på nyhetene eller på God ettermiddag Norge. Så valgte de at jeg skulle være på God ettermiddag Norge. Så det startet med en permisjon fra nyhetene, også kom jeg aldri dit, sier Bergesen til Medier24, mens hun ler.
Tid for Hjem-programlederen beskriver den første tiden i TV 2 som et eventyr.
– Det var utrolig spennende å lage en konkurrent til NRK. Det første året så var vi ikke så veldig mange folk. Det var kort vei fra gulvet til toppen, fra idé til beslutning og sending, forteller Bergesen.
– Hvordan vil du sammenligne TV 2 i dag, kontra TV 2 for 30 år siden?
– Det er noe helt annet. Det er en utrolig mye større organisasjon. For 30 år siden kjente jeg så godt som alle. Nå kan jeg gå i korridorene og kjenne igjen noen. Det er ikke en cowboy-institusjon lenger, svarer hun og påpeker at hun de siste årene er mindre i TV 2-lokalene grunnet opptak rundt om i landet.
– Nå er det profesjonalisert på alle mulige måter, og er nok lenger fra gulv til taket, legger hun til.
Bergesen er klar på at hun har satt pris på gode kollegaer og en gøyal kultur på spørsmål om hva hun vil trekke frem i løpet av de 30 årene.
– 30 år er en lang tid. Så har vi vært gjennom nedbemanninger som har vært vanskelige. Sånn er det på alle arbeidsplasser over lang tid. TV 2 er også et arbeidssted som er veldig variert, med gode muligheter til å flytte seg rundt.
– Hvordan vil du oppsummere dine 30 år med jubilanten?
– En gøyal tango med litt snubling. Men først og fremst en gøyal tango hvor jeg har fått gjøre mye gøy, svarer Bergesen.
Ville endre sportsjournalistikken
Siren Henschien ble hentet inn til TV 2 Sporten i 1992.
Der møtte hun opp til første dag på jobb 18. mai.
Henschien beskriver en fantastisk gjeng med ferske og uerfarne TV-folk, samtidig som noen hadde erfaring fra NRK Hordaland.
De hadde da sommeren på å lære seg TV-formatet før de skulle på luften 5. september.
– Den sommeren var som en fantastisk leirskole, hvor lekenheten og kreativiteten virkelig fikk fritt utløp. Det var rett og slett for å varme opp til den store testen: å lage noe som norske TV-seere ville ha, sier Henschien.
TV 2 Sporten i 1992 var veldig liten sammenlignet med dagens redaksjon, og hadde nesten ingen rettigheter.
Henschien forteller at de ønsket å endre måten man til da hadde dekket sport på norsk TV.
– Vi prøvde å knekke en kode med å lage journalistikk på sport, fremfor å lage referat. Tanken var at om vi klarte å fortelle historiene rundt og drive kritisk journalistikk, så kunne vi gi seerne en ny opplevelse av sport, menneskene og makten, forklarer Henschien.
– Grinebiting, surmuling og tøffe tak
TV 2s nyhetsanker, Morten Sandøy, har også vært med fra starten. Han beskriver de første dagene i TV 2s historie som helt elleville.
– Jeg tror det var ingen som visste helt hva det var vi hadde begitt oss ut på. Vi lagde sendinger hele sommeren som aldri skulle bli sendt for å øve oss. Denne prosessen gjorde at vi fikk et godt samhold. Det var jobbing på dagen, og sosialt på kvelden, forteller Sandøy til Medier24.
Han forklarer at TV 2 hadde et mantra da de skulle etablere seg som en tv-kanal ved siden av NRK.
– Vi skulle ikke se ovenfra og ned, men nedenfra og opp. Vi skulle tale den svakes sak, sier det rutinerte nyhetsankeret.
Sandøy er også imponert over hvordan TV 2 klarte å fortelle historier fra hele landet, selv med langt mindre ressurser enn NRK.
– Med respekt for NRK og deres distriktskontorer, så synes jeg vi klarte å dekke hele landet på en imponerende måte med våre énmanns-kontorer.
– Hvordan vil du sammenligne TV 2 i 1992 og dagens TV 2?
– Omtrent som før og etter måneferden. Det var en helt annen medievirkelighet da enn i dag, svarer Sandøy.
Sandøy er klart på at det var en utfordrende periode for de ansatte, og har respekt for at det også var utfordrende for ledelsen.
– Det har vært tider med grinebiting, surmuling og tøffe tak. Men vi har klart å komme oss igjennom det og reist oss. Folk starter ikke en slik prosess for å kødde med folk. Sånn prosesser Det er en grunn til det. Men det er aldri gøy å se kollegaer som må gå, sier Sandøy.