Det siste halvåret har Dagsavisen mistet flere store profiler og
ledere.
I sommer sluttet nyhetsredaktør Iselin Stalheim Møller, i august sluttet papirsjef Trine Andreassen for å
bli reportasjeleder i Forskning.no. Rett før jul gikk debattansvarlig i
Dagsavisen, Selma Moren til VG.
Like
etter nyttår meldte nyhetsredaktør Bente Rognan Gravklev overgang til Kommunal
Rapport, og i februar sluttet kommentator Helge Ulstein på dagen.
Tidligere denne måneden ble det også kjent at kulturjournalisten
Bernt Erik Pedersen har tatt permisjon og bytter arbeidsplass i en periode, mens journalist Jens Marius Sæther nettopp har sluttet.
Ikke bekymret
Men til tross for at flere store navn har forlatt
mediehuset, er ikke klubbleder Pål Karstensen bekymret.
– Det er naturlig med omskiftninger i mannskapet, så jeg er ikke bekymret. Vi har mange som er igjen her som står på hver dag, sier han til Medier24.
Karstensen sier at avisen i mange år har opplevd at flinke
ansatte plukkes opp av større aviser med mer ressurser.
– Det er synd for oss å miste flinke folk, men det er også
kjekt at de får sjansen, sier han.
Klubblederen sier at det også har vært flere i det siste enn
normalt, men sier at det også har vært større omveltninger i mediehuset på kort
tid.
– Vi har gjennomgått en omstilling som vanligvis ville ha tatt tre-fire år, og har gjennomført store endringer i et høyt tempo. Vi har vært i hardt vær, og måtte gjøre endringer. I løpet av den prosessen var det også noen som benyttet muligheten da det ble tilbudt sluttpakker.
– Alltid vært slik
I januar kunne klubblederen fortelle at åtte personer forlater Dagsavisen i løpet av året, enten til permisjon, pensjon eller andre jobber. Alle gjennom en frivillig løsning, og ingen går på dagen.
I tillegg gikk mangeårig redigerer Trond Hjorthaug av med pensjon tidligere i vinter.
Fotograf-veteranen Mimsy Møller gikk av med pensjon i fjor.
– Utenfra kan jeg forstå at det ser ut som at mange forlater skuta. Når flere av dem som forlater Dagsavisen, har vært i avisen i lang tid, blir det også mer synlig. Har du vært lenge et sted, kan det friste med noe nytt, men jeg tror ikke noen av dem har forlatt avisen fordi de ikke har troen på Dagsavisen.
2020 var hard for Dagsavisen. I november fikk de beskjed om at får 6,3 millioner kroner mindre i pressestøtte sammenlignet med året før.
Så varslet avisen at det ville bli nedbemanning. I desember kom beskjeden om at avisen kutter antallet papirutgaver fra seks til tre i uken.
Sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm sier til Medier24 at avisen
har mistet folk, men også fått inn flinke folk.
– Slik har det alltid vært. Vi har alltid vært et sted som har
rekruttert godt, og på et tidspunkt går de videre, sier Hoff Lysholm.
Han legger til at det siste året har vært utfordrende for avisen
og at de har gjort flere omstruktureringer.
– Så lenge prisene og distribusjon blir dyrere og inntektene
faller, er dette en pågående situasjon, sier han.
– Et springbrett
Hoff Lysholm forteller at avisene i starten av fjoråret
hadde 74 årsverk til sammen i alle byene.
– Med det vi kjenner til av effekter i dag, går vi ut av
2023 med 62 årsverk.
Han legger til at en av grepene de har gjort er å rokere
lederstrukturen, og tatt ned antallet redaktørstillinger.
– Og så er det slik at vi nå er i ferd med å omstille til det
som over tid vil bli et rent digitalt produkt, og der vil det være et lavere
behov for ansatte.
– Kommer Dagsavisen seg ut av denne knipen da?
– Da det tror jeg. Vi har vært ute på tøffe seilaser før. Denne
gangen har det vært mange ting som traff på samme tid, som har gjort at vi har
måttet fremskynde en del ting. Grep som skulle tatt år, måtte gjøres på noen
måneder.
– Er du rett for hjerneflukt i prosessen?
– Nei, det er helt naturlig at vi er et springbrett. Flinke
folk får jobbtilbud, slik har det alltid vært. Og jeg synes det er gøy å se at
folk som har vært hos oss, setter sitt preg på andre medier når de går videre,
sier han og legger til:
– Vi er på en måte avisbransjen Bodø/Glimt. Vi finner
talenter, og gir de sjansen. Noen ganger er de hos oss i 25 år, noen ganger i
fem år. Så gir det oss stor glede når de går videre til noe som er bra og
attraktivt.