Nå har hun drøye tre måneder på seg før hun trer inn i pensjonistenes rekker.
– Jeg trives veldig godt, og det er mye jeg kommer til å savne. Veldig mye, men jeg føler det er riktig tid. Da må jeg bare gjøre det, forteller hun til Medier24.
Dermed er 38 år som fotograf for Dagsavisen, som tidligere het Arbeiderbladet, over.
– Det kom jo ikke som ei bombe på ledelsen. Jeg har jo antydet det overfor mine nærmeste ledere, slik at de skulle være forberedt på det, kommer det fra Mimsy.
I 1975 flyttet Møller til USA for å lære seg bedre engelsk og for å bli bedre kjent med hjemlandet til moren sin.
Hun gikk på college i Vermont, og fikk prøve seg i lokalavisa. Der fotograferte hun og skrev saker. Senere jobbet hun også i en fotobutikk.
Da fotobutikken gikk konkurs sent i 1983 bestemte hun seg for å ta en tur til Norge.
– Jeg kjøpte faktisk en tur-retur-billett, men jeg ble boende. Jeg er glad for at jeg flyttet hjem til Norge, sier hun.
Tidlig på året 1984 trådte hun inn i stillingen som kopist i det som da het Arbeiderbladet, nå Dagsavisen. Det tok ikke lang tid før hun ble kastet ut til å ta bilder.
– Det er ikke så kjedelig som det høres ut å ha samme arbeidssted en hel karriere, slår hun fast.
– Jeg har jobbet et sted der det er kontinuerlig forandring. Jeg begynte i en tid som var teknologisk helt annerledes enn det vi lever i i dag, på alle mulige måter. Det har vært en rivende utvikling som har vært spennende å være med på, forteller hun.
Mimsy Møller legger bak seg et langt liv som pressefotograf.Foto: Kent Olsen
Menneskemøter
Med 38 år i samme avis bak seg har hun fått oppleve litt av hvert, men det er de mange hyggelige møtene med mennesker hun trekker fram med stolthet.
– Jeg tror at det er noen mennesker der ute som synes det har vært ålreit å bli fotografert når de kanskje har gruet seg til det. Så har de kanskje gått derfra med en oppløftet stemning, og at det det faktisk kanskje var litt gøy, kommenterer hun.
– Altså, hvor heldig er det lov å bli, skyter hun inn.
Men det har ikke bare vært en dans på roser.
– Jeg husker at det var ganske plagsomt da vi gikk fra analogt til digitalt. Jeg tror jeg aldri brukte noen av de første generasjonene til Kodak og Canon. Jeg tror jeg klarte å unngå det, sier Møller.
Hun var derfor veldig glad da Nikon D1 kom ut - et speilreflekskamera fra 1999 på 2,4 megapiksler.
– Jeg er sikkert en av de få som leser bruksanvisningen når jeg får nytt kamerahus. På den måten plukker jeg opp kanskje en eller to ting som er nyttig. I den prosessen gjør jeg kameraet til mitt og blir skikkelig kjent med det, forklarer hun.
Mimsy Møller har etter hvert blitt kjent for sine dobbeltportretter.Foto: Kent Olsen
– Jeg hadde behov for å gjøre noe som bare var gøy, bare noe for min egen del. Man må finne på noe for å beholde sinnets munterhet, forteller sier Møller.
Bildene publiserte hun på Facebook, noe hun har fortsatt med helt fram til i dag.
– Det skal jo helst bli et godt fotografi også. Ikke bare for å dokumentere at nå traff jeg den og den. Jeg vil gjerne lage et godt fotografi. Da skal skarpheten være på øynene til den jeg tar bilde av, og helst med ålreit bakgrunn og masse slikt, forklarer fotografen.
Den 30. november er Mimsys siste dag hos Dagsavisen. Samme måned blir hun også 67 år. Løpet skal hun stå helt ut, er hun klar på.
– Legger du fra deg kameraet når du blir pensjonist?
– Nei! Nei, nei, nei. Selvfølgelig ikke, er det kontante svaret fra fotografen.
– Jeg kan selvfølgelig ikke fortsette i samme tempo. Jeg får ikke den samme tilgangen på folk i nyhetsbildet som jeg gjør nå, men jeg skal selvfølgelig fortsette å ta bilder, avslutter hun.
