Jon Martin Larsen (til venstre) svarer på Klaudia Lechs debattinnlegg.
Jon Martin Larsen (til venstre) svarer på Klaudia Lechs debattinnlegg.

DEBATT:

Takk for at dere løfter usynlige minoriteter også, Avisa Oslo

«Jeg tror dessverre fortsatt at vi også må ha andre enn oss polakker og tyrkere for å dekke minoritetsbefolkningen i Norge på den måten de fortjener og har behov for». skriver Jon Martin Larsen.

Publisert

Svarer på Klaudia Lechs debattinnlegg «Jeg er den usynlige minoriteten i Avisa Oslo»

Kjære Klaudia Lech. Utrolig flott å se at bakgrunnen din, erfaringene dine og engasjementet ditt får utløp i Avisa Oslo. Mangfold er definitivt mer enn etnisitet. Mangfold er også sosial og økonomisk tilhørighet, seksualitet, kjønn og alder. Jeg er glad for at du skriver at det er et stort engasjement for bedre og mer representativ journalistikk i Avisa Oslo, og etter å ha lest det du skriver så har jeg full tillit til at det er stor vilje i Avisa Oslo til å speile Oslos befolkning.

Du skriver at Avisa Oslo har to redaktører med innvandrerbakgrunn, blant annet deg som redaktør for sosiale medier. I tillegg er nyhetsredaktør Hanne Taalesen halvt britisk og har britisk pass, skriver du. Det er imponerende, og du har nok rett i at dette gjør at Avisa Oslo har en unik og mangfoldig redaksjonsledelse. Du skriver at navnet ditt er som hudfargen din, en kameleon, og at du på innsiden er det jeg etterlyser, nemlig en redaktør med innvandrerbakgrunn.

Du heter Klaudia Lech, jeg heter Jon Martin Larsen, men i mitt andre hjemland, Tyrkia, ville navnet mitt vært Can Birtay. Min tyrkiske far kaller meg nemlig Can, som har samme betydning på tyrkisk som det norske Jon. Etternavnet Birtay fant familien min på da tyrkerne måtte få seg etternavn etter at det ottomanske imperiet falt. Birtay betyr «det første føllet». Så jeg kjenner meg godt igjen i at mangfold også er usynlig. Og jeg lot også være å si til noen at jeg har tyrkisk far i oppveksten ...

Selv om jeg er halvt tyrkisk, ble jeg ofte kalt kineser og mobbet for mine smale øyne på skolen. På jobben, i flere redaksjoner, var det imidlertid en annen del av meg som forårsaket kjipe bemerkninger og mobbing, nemlig det faktum at valgte å være åpen om noe annet som ofte er usynlig i redaksjonene, nemlig det å være skeiv. Utallige mandager kunne jeg få spørsmål fra kolleger om hvor mange jeg hadde ligget med i helgen, siden homofile så lett får seg noe, eller angivelig har så mye sex. Fordommer og dårlig oppførsel er nok noe mange journalister som oss, med minoritetsbakgrunn, fortsatt sliter med. Derfor er det viktig å høre flere stemmer i redaksjonene rundt dette.

Jeg er derfor utrolig takknemlig for at du også i innlegget ditt deler dine personlige erfaringer om oppveksten din og livet ditt som polakk, og om hvor glad du blir for å se atypiske saker om polske innvandrere i Avisa Oslo.

Men jeg tør også håpe på flere kilder med mørk hud i Avisa Oslo. For de mangler i Avisa Oslo. Dere må sikre representasjon. Som hvit polakk kan du bidra til å sørge for det mørke perspektivet, ved å mobilisere for flere etniske minoriteter blant kildene, så vel som enda flere minoritetsansatte. Jeg tror dessverre fortsatt at vi også må ha andre enn oss polakker og tyrkere for å dekke minoritetsbefolkningen i Norge på den måten de fortjener og har behov for. Derfor valgte jeg også, i mitt innlegg, å særlig å understreke at vi trenger flere journalister, kommentatorer og redaktører med minoritetsbakgrunn som heter Abdirahman Hassan, Shazia Majid, Xueqi Pang og Fawad Ashraf.

Uansett, jeg håper alle redaksjonelle ledere i hele Norge leser svarinnlegget ditt, Klaudia Lech. For det er sterkt og godt skrevet, og har et utrolig viktig budskap. Du og jeg vil det samme, ser det ut til.

Powered by Labrador CMS