Jon Martin Larsen, høgskulelektor ved journalistikkstudiet til Høyskolen Kristiania.
DEBATT:
Hva skjer da, Avisa Oslo?
«Etter rundt 100 dager i drift er det på tide å stille Avisa Oslo noen spørsmål», skriver Jon Martin Larsen.
Gratulerer med ansettelsen av Fawad Ashraf som debattredaktør, Avisa Oslo. Med denne ansettelsen er redaktørkollegiet i vanlige medier i hovedstaden blitt bittelitt mer mangfoldig. Det skjer nesten 25 år etter at Oslo-mediene fikk sin første åpne skeive redaktør i NRK Østlandssendingen i Anne Aasheim i 1997. Aasheim fikk mye fortjent heder og ære for mange mangfoldige redaksjonelle ansettelser og satsing på flerkulturell journalistikk, og ble senere sjefredaktør i Dagbladet.
Både VG og Aftenposten har senere hatt skeive redaktører, men mangelen på redaksjonelle ledere med innvandrerbakgrunn er fortsatt overraskende i en hovedstad hvor hver tredje innbygger har innvandrerbakgrunn.
Ansettelsen av Fawad Ashraf kommer kort tid etter at VGs Shazia Majid er blitt kommentator og Aftenposten har signert Nazneen Khan-Østrem som sin Oslo-kommentator i forbindelse med sin nye satsing på Oslo. Majid har allerede vist oss hvor viktig minoritetsstemmer er i kommentarjournalistikken og flere av hennes kommentarer er blitt fulgt opp på nyhetsplass. Også Ashraf og Khan-Østrem lover å løfte frem nye perspektiver i sine kommentarer, men fortsatt gjenstår det mye arbeid i hovedstadens redaksjoner før nyhetsjournalistikken blir tilstrekkelig representativ for Oslo.
Aftenposten skal nå ha ansatt 23 personer i sin nye Oslo-gruppe. 18 nye journalister er hentet inn til faste jobber, mens to ledere og tre reportere er rekruttert internt. Hanne Waaler Lier, som skal lede Aftenpostens Oslo-satsing, er tydelig på at Aftenposten skal ta Oslo på alvor og lage mer journalistikk om Oslo. Mer undersøkende- og gravendejournalistikk, men også brukerjournalistikk som viser hvordan folk bruker byen, sier hun. Og selv om vi så langt synes å se mye enkel byutviklingsjournalistikk, tror jeg Aftenposten ligger svært godt an på grunn av klare og uttalte ambisjoner om å favne over hele hovedstaden fra både Lier og sjefredaktør Trine Eilertsen. I tillegg kommer erfaringene fra flerkulturell journalistikk og bydelsnær journalistikk fra den tidligere Oslo-utgaven, Aftenposten Aften, som fortsatt sitter i Aftenposten-redaksjonen, ikke minst med Wazim Riaz. Den gjengen Aftenposten nå har satt sammen ser også mer mangfoldig ut enn det Avisa Oslo virker å ha satt sammen.
Avisa Oslo hadde alle muligheter til å bli best på mangfold, og slik også bidra til å sikre Oslo mer representativ og bedre journalistikk. Omtrent samtidig som nyheten om etableringen av Avisa Oslo ble sluppet, gikk avisens styreleder Jostein Larsen Østring ut og lovet at Avisa Oslo ville ha journalister med ulik bakgrunn.
– Det kan også bety at man har vokst opp på Oslos vestkant og har en borgerlig politisk bakgrunn, sa riktignok Østring til Journalisten, og burde fått litt mer pepper enn det han fikk for å ha trukket frem vestkantmennesker som et mangfoldstiltak. For er det noen som virkelig mener at Vestkant-Oslo mangler representasjon i mediene?
Om jeg leser Østring sine ambisjoner med velvilje, så kunne jeg snarere sett at styrelederen lovet å sikre representasjon for hele hovedstaden inn i den nystartede avisen. Det betyr ikke én redaktør med innvandrerbakgrunn. Det betyr heller ikke to-tre journalister i redaksjonen. Det betyr at en tredjedel av Avisa Oslos redaksjon på rundt 35 nye journalister skal ha innvandrerbakgrunn. Det betyr 11-12 stykker. Det ser det ikke ut til at Avisa Oslo er i nærheten av i de sakene Medier24 har publisert om avisens ansettelser.
I en helt nystartet avis kunne det sett helt annerledes ut. Da Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag stilte spørsmål om hvorfor mangfold var viktig tidligere i vinter, ga jeg noen råd til dem. Essensen i rådene var at mangfoldsinitiativ svært ofte er aller best når de er toppstyrt. Holdninger og handlinger som bygger mangfold og inkludering må kommuniseres fra ledelsen i mediene og foreningene. Ledelsen må også ønske og jobbe aktivt for å rekruttere både journalister og lesere med minoritetsbakgrunn.
Jeg ga også medietoppene en utfordring: Klarer dere å ansette like mange sommervikarer med minoritetsbakgrunn som i befolkningen i dekningsområdet deres? I Oslo betyr det altså mer enn en tredjedel med innvandrerbakgrunn, i tillegg til representasjon av skeive, samer, og så videre. Det kan det ligge mye læring og nyttig erfaringsbygging i. Og ikke minst; viktig journalistikk.
Men, nå tror ikke jeg at journalister med minoritetsbakgrunn er det eneste middelet til målet om å bli Oslos beste avis. Til tross for at Avisa Oslo starter med det som trolig er en underrepresentasjon, så kan avisens redaksjon gi jernet med de talentene avisen har ansatt. Det forutsetter at de redaksjonelle lederne faktisk gir rom for saker som ikke allerede blir laget i Avisa Oslo. Og at lederne og journalistene jobbet aktivt med å finne nye kilder, særlig i minoritetsmiljøer.
I påsken var det for eksempel svært knapt med saker som hadde kilder som ikke hadde hvit hud. Og det er ikke verdig en avis for Oslo.
