Ta hjernen vår tilbake!

Eller kan noen som vil ut med et budskap i det hele tatt operere utenfor Facebook, Instagram, Twitter eller LinkedIn? Se for deg en politiker drive valgkamp utenfor sosiale medier. Sjanseløst!

Dette er spørsmål jeg har spurt meg selv om flere ganger. Spesielt etter at jeg nylig så dokumentaren «The Social Dilemma» på Netflix. Her er det plattformenes utviklere selv som står fram og advarer om at kunstig intelligens og alt det medfører må stoppes. Høytstående sjefer og utviklere fra Facebook, Google og Twitter fremstår som angrende syndere og er alvorlig bekymret for hovedsakelig:

• Hvordan falske nyheter skapes, spres og ikke minst tros på.
• Avhengigheten sosiale medier og skjerm medfører.
• Hvordan en liten håndfull teknikere får kontrollere hvordan vi tenker og hva vi skal mene - i det hele tatt hvordan vi lever livene våre.

Hva tror vi på?

Utviklerne går faktisk så langt og påstår at demokratiet er truet. Det er nemlig slik at kampanjer med politisk feilinformasjon på sosiale medier, har doblet seg de siste to årene, skrev New York Times i 2019.

Blant det brede spekteret av respekterte akademikere og eksperter i filmen, antydes det at kunstig intelligens kan bli vår undergang. Forhåpentligvis en smule spisset, men det er faktisk slik at økt bruk av sosiale medier går utover sosial helse, ifølge en amerikansk studie.

Jeg deler oppriktig mye av bekymringen i filmen - jeg kjenner jeg blir skikkelig engasjert. Spesielt knytter jeg dette til:

Det er en grunn til at journalister fester med politikere

• Hvor henter vi informasjonen vår fra? Og hva tror vi på? Jeg sitter med en fryktelig ekkel følelse av at det er konspirasjonsteorier og ensidig perspektiv som får dominere i større og større grad.
• Den gode samtalen og arenaen for en saklig og god debatt forvitrer. Det er på sosiale medier vi diskuterer mest i dag. Det trolles, kastes dritt og fører sjeldent noe godt med seg. Folk kan snart ikke prate sammen på en vanlig måte. Vi glemmer hvordan vi gjør det.

Enkelt for Kjetil på privaten

Og derfor får jeg jo bare lyst til å logge av hele greia. Det er enkelt for meg når jeg er bare Kjetil på privaten. Sosiale medier for meg har ingen praktisk betydning - jeg er såpass sterk i troen på at jeg skal klare å holde kontakten med familie og venner på andre måter.

Men hva skjer med nyhetssjefen og journalisten Kjetil i det jeg ikke lenger finnes på Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn? Her pleier jeg i dag mange kilder. Jeg får en stor andel av ideene mine herfra, fordi det er jo her «alle andre» er.

Kan jeg som leder, som skal sitte og styre nyhetsbildet daglig, sette dagsorden sammen med mine journalister uten å ane hva som skjer i sosiale medier?

I dag er det i altfor stor grad sosiale medier som setter dagsorden for oss, og ikke motsatt.

Selvhjelps­journalistikken søker lykken på feil sted

Og hvilket ansvar har egentlig vi i redaktørstyrte medier? Fordelen og styrken med oss er at vi er nettopp det; Vi er underlagt et etisk regelverk og skal ivareta troverdigheten og sikre at vi kan fremstille et nøytralt, riktig og balansert bilde. Men hva skjer når vi løfter fram trender på TikTok, lager saker om og fra kommentarfelt på Facebook?

Eller når vi omtaler drapstrusler og hets fremsatt på ufiltrerte plattformer som er åpne for alle og hvor falske identiteter brukes rått? I hvilken grad ivaretar vi samfunnsansvaret da?

I liten grad, mener jeg.

Skal vi prøve?

Derfor tror jeg svaret på spørsmålet innledningsvis er «nei». Du kan ikke jobbe som journalist i dag uten å være på sosiale medier. Rett og slett fordi det er her nyhetsbildet på mange måter skapes. Og det er skummelt. Det er overhodet ikke slik det skal være, så jeg skulle ønske at vi kunne logget oss av alle sammen - unisont, samtidig, med en gang.

La oss dra til Silicon Valley og hente hjernene våre tilbake. Slik at vi kan få ideene våre gjennom samtaler, nysgjerrighet og et kritisk blikk.

Blir noen med på det, eller? Eller kanskje jeg bare skal prøve? Slette alt og se hvordan det går?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

KI-dyret må mates med varsomhet

Ett skritt nærmere reell norsk innflytelse over globale plattformer