– Jeg skal ikke lyve. Min første impuls var å skygge banen, skriver Kim Edgar Karlsen.
Foto: Fartein Rudjord / Canva
KOMMENTAR:
Selvhjelpsjournalistikken søker lykken på feil sted
Da jeg så det uendelige berget av esker med lopper som måtte sorteres, ble jeg kvalm. Men så skjedde det noe vidunderlig, skriver Kim Edgar Karlsen.
To dager etter at datteren min ble skrevet inn i skolekorpset, kom innkallingen til loppemarked-dugnad. Tre valg: Lag to liter vaffelrøre, lag en langpannekake, eller lag begge deler! Sett av hele helgen og ettermiddagene uken før for å hente og sjaue lopper, bake og selge!
Jeg skal ikke lyve. Min første impuls var å skygge banen, nærmest indignert over den forventede innsatsen. Var de egentlig klar over hva jeg måtte forsake for å få dette til? Og da jeg så det uendelige berget av poser og esker med lopper som måtte sorteres før åpningsdagen, ble jeg kvalm. Oppgaven fremsto umulig.
Men så skjedde det noe vidunderlig.
Litt om litt ble skrothaugene forvandlet til velorganiserte stasjoner. 60 effektive foreldrehender i full sving. Fem traller hit, fem dit. Leker her, bøker der. Klær og sko dandert på hengere og stativer langs en trapp. Tinnfat, glass og kjøkkenredskaper utstilt på platåer under et lindetre.
Da portene åpnet for den nesten kilometerlange køen utenfor, og duften av kullgrill og kaffe la seg over skolegården, var øyeblikket fullkomment.
De andre foreldene viste seg hyggelige, morsomme og interessante hver for seg. Men mye viktigere hadde vi dannet en større enhet og nesten umerkelig glidd inn i en midlertidig felles identitet: Vi var loppemarkedet!
Det er overbevisende dokumentert at vi blir lykkeligere av å oppleve tilhørighet og mening, og av å hjelpe andre.
Likevel er nesten alle livsstilsråd vi serveres gjennom ulike mediekanaler innrettet mot å hjelpe oss selv: Slik får du sixpack før strandsesongen. Slik kan du sette grenser for sjefen din, investere riktig, redusere stress og sove bedre.
Budskapet forer en kultur der vi vender blikket lengre og lengre inn i vår egen navle. Fremfor å interessere oss for menneskene rundt oss eller fellesskapets behov, søker vi stadig nye måter å optimalisere vår egen tilværelse. Likevel rapporterer flere om psykisk strev, mer ensomhet og svekket fremtidsoptimisme. Vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon er nå en av våre største helseutfordringer, ifølge den siste folkehelsemeldingen.
Problemet er altså ikke at vi ønsker oss bedre helse og livskvalitet, men at vi leter etter denne på feil sted og på feil måter.
I verste fall kan vårt oppheng i å hjelpe oss selv, i stedet gjøre oss hjelpeløse i møtet med ytre utfordringer, slik som klimatrusselen eller flyktningstrømmer, som krever kollektiv innsats.
God journalistikk har kraft til å røske oss ut av selvbevissthetens boble og minne oss om påtrengende kriser, konflikter og menneskelige lidelser. Men vi hører lite om hvordan vi kan finne sammen for å løse disse problemene.
Dette åpner for en redefinert versjon av selvhjelpsjournalistikken, som også omfatter betydningen av samarbeid, meningsfull aktivitet og hjelpende handlinger. Potensialet ligger i å forklare hvordan også jeg kan få det bedre av å gjøre noe for deg eller sammen med deg.
Vis meg hvordan jeg kan skaffe meg ukrainske venner, eller hvor jeg melder meg til de kuleste frivillighetsjobbene. Løft frem arbeidsplasser eller idrettslag som virkelig tar inkludering på alvor. Prøv å slanke slankestoffet og fortell meg heller hvordan klimavennlig mat kan gjøres lekker (og sikkert slankende).
En faglig opprustning av selvhjelpsjournalistikken er nødvendig også for å opprettholde ideen om mediehusene som troverdige kilder til kunnskap.
I motsetning til informasjonen vi selv henter fra internett eller fra sponsede påvirkere i sosiale medier, forventer vi at rådene i tradisjonelle medier allerede har gjennomgått en viss journalistisk kvalitetssikring. Dette innebærer også ta inn oppdatert kunnskap om livsvalg og lykke som baserer seg mer på felleskap og prososiale aktiviteter.
Mitt tips er å starte med et besøk på et av vårens loppemarkeder for å observere virkningen av dugnadsinnsats og lagarbeid i praksis.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
