FrP hadde landsmøte forrige helg. På nachspielet hos en nasjonal FrP-topp, skal en journalist blitt grepet i skrittet av en lokal Frp-topp, og en annen skal ha blitt tatt kvelertak på.
Søndag reagerte flere på Twitter på at journalister og politikere var på nachspiel sammen i utgangspunktet.
Skal ikke journalister utøve kritikk mot politikere, ikke drikke øl med dem?
Det ble fort tydelig at dette ser forskjellig ut fra innsiden og utsiden. Som MDG-politiker Eivind Trædal skrev, de eneste som ikke synes det er noe problem at journalister og politikere fester sammen, er politikere og journalister.
Punkt 2.2. i vær varsom plakaten sier at redaktører og andre redaksjonelle ansatte skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»
Tillit fra leserne er helt avgjørende for pressen, og når sånt skaper reaksjoner, bør mediebransjen lytte.
Fire bryllup og en pølsefest
Eksempelet som ofte trekkes fram rundt dette, er pølsefesten til Hadia Tajik og tidligere DN-journalist Kristian Skard. Pølsefesten var en bursdagsfeiring på utestedet Wurst, der mange journalister, politikere fra alle sider og PR-folk var invitert.
Politisk redaktør Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad skrev i etterkant en kommentar, der han ga noen klare råd.
Han mente ikke at journalister skal unngå sosiale sammenhenger. Sammenkomster arrangert av partier, bedrifter, organisasjoner og pressen selv, både kan være nødvendig, morsomt og interessant å være på, skrev han.
Men Birkevold trakk fram bursdager, utdrikningslag, hytteturer, barnedåp, bryllup som eksempler på det motsatte. «Da nærmer man seg faretruende det helt private. Og da bør det ringe en bjelle her og der.»
«Offisielle» nachspiel på konferanser og årsmøter, ligger kanskje et sted imellom? I hvert fall har mange journalister og redaktører vurdert det som innafor.
Men hvorfor skjer det?
Mindre belyst når man diskuterer sosiale relasjoner mellom journalister og kilder, er hvorfor det skjer i utgangspunktet.
Jeg har selv oppfordret journalistene i Medier24 til å bli (så lenge de orker) utover kvelden på ulike arrangementer.
På store journalistkonferanser er det vanlig at et av de større rommene brukes som nachspielrom, der alle er invitert når baren stenger. I praksis oppleves det som en fortsettelse av det som foregår andre steder. Slik oppleves det også for politiske journalister på partienes årsmøter, har jeg inntrykk av.
Målet med å bli med videre, er jo ikke å være mindre kritiske. Tvert imot tror jeg det øker sjansen for at det kommer kritiske saker.
Ingen journalist er bedre enn kildene sine, og om kilden og journalisten har møttes i en sosial sammenheng, senkes terskelen for at kilden sender tips.
I noen saker finnes det åpne kilder man kan søke innsyn i. Men det skjer mye interessant internt i mediehus og partier som ikke deles åpent.
Det er som i klasserommet, når man ble irritert fordi læreren ikke fikk med seg hvem som startet en konflikt. Hvis ingen forteller oss det, er det ikke sikkert vi får vite at det har skjedd. Og når artikkelen skal skrives, må journalistene snakke med folk for å få et ordentlig bilde av det som har skjedd.
Kildene må også ha tillit til journalistene
Derfor er det viktig at kildene har tillit til journalistene også, ikke bare leserne. Det innebærer at de må oppleve at de kan snakke med journalisten på bakgrunn, altså off the record, når det er avtalt. Og de må kunne stole på at vi ikke skriver det som sies da.
Hvordan får man tillit? Ved å holde avtaler, ved å følge reglene og være redelig. Men også ved at man kjenner hverandre litt.
Og det slår meg som en sær, norsk greie, at vi stoler mer på folk vi har drukket øl med.
Det er ikke i utgangspunktet noe positivt, helst bør det være mindre alkohol i alle sammenhenger, og det kan ikke være diskvalifiserende å ikke drikke. Det er heller ikke sånn at man egentlig kan stole mer på folk man har tatt en øl eller tre sammen. Men det er likevel min erfaring at det har den effekten.
For mye alkohol, er uansett et problem, uavhengig av tidspunkt på døgnet. Man er journalist hele døgnet, også på fest, og man bør være istand til å handle i tråd med det.
Relasjonen til kildene må også balanseres med faglig integritet. Journalister følger nyhetskriteriene: Er dette vesentlig, nytt, oppsiktsvekkende, en interessant konflikt? Er svaret ja på flere, går man videre., uavhengig av forholdet til kilden.
Kilden kan være uenig i at noe kvalifiserer til å være en nyhet, og de kan være uenig i både ordbruk og vinkel. Men profesjonelle kilder vet at en lang prat over en øl, ikke betyr at man er venner. Som regel skjønner de at vi må gjøre egne vurderinger og skrive det vi mener er nyhetsverdig.
Interessekonflikter oppstår selvsagt
Når journalister har gode relasjoner til mange ulike politikere, vil de få med seg mer som skjer i på alle kanter.
Som regel får man flere tips om ting som skjer i konkurrerende partier eller aviser, enn internt.
Når noen aviser kan virke for det ene eller mot det andre, kan det ibalant skyldes at avisa først har publisert artikler med kilder fra én side av en konflikt. Da hender det at journalistikken oppleves som partisk av den andre siden, og at de heller vil snakke med andre aviser.
Noen redaksjoner som dekker et felt over tid, løser utfordringene det skaper ved at de som skriver gravesakene ikke er de samme som driver med den løpende dekningen, og dermed ikke snakker med folk hver uke.
For det kan selvsagt oppstå interessekonflikter. Man kan bli for nær, ha vært til stede et sted, og dermed være en aktør. Og det er nok naivt å tro at det aldri skjer at en sak droppes fordi journalisten vil holde på en kilde. Hvis det skulle skje, får man håpe at mediemangfoldet gjør jobben, at kilden kan få ut historien i en annen avis (derfor er mangfold også viktig på lokalplan).
Utfordringene med alt dette er store nok til å fylle flere bøker, og bøkene og eksemplene på når det har gått galt, er det mange av.
Uten en relasjon til kildene, går man glipp av veldig mye som skjer, og resultatet blir mindre kritisk journalistikk.
Men lojaliteten må først og fremst ligge hos leseren og ikke hos kildene.
Det store spørsmålet er kanskje om det er verdt å gå på nachspiel sammen, dersom resten av befolkningen mer eller mindre ser på det som korrupsjon.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
