Vi trenger mer enn prat – fem tips som kan hindre bekreftelsesfella

Baneheia-saken har lært oss at vi trenger mer en gode samtaler i redaksjonene. Vi trenger bedre rutiner og verktøy.

I rapporten som ble lagt fram om pressens svikt i Baneheia-saken, var det mange sider og perspektiv som ble belyst. I etterpåklokskapens skarpe lys ser det uforståelig ut hvorfor vi journalister i så liten grad la vekt på et hovedbevis for at Viggo Kristiansen ikke var skyldig: Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor forklarte i retten at Kristiansens mobiltelefon ikke kunne ha vært på åstedet.

Mediene tar selvkritikk i ny Baneheia-rapport

Eivind Pedersen i Dagbladet gjorde egne undersøkelser og gikk opp den påståtte ruta i Baneheia og skrev saken: “Hadde ikke tid til drap”.

Ut over det ble det i liten grad laget oppfølgingssaker på hvordan mobilbeviset skulle vurderes opp mot øvrige beviser i saken, heter det i rapporten.

Hvorfor hørte vi ikke bedre etter og gjorde flere egne undersøkelser på dette beviset som talte for at Kristiansen var uskyldig? Politisk redaktør i DN Frithjof Jacobsen kaller det en kognitiv lukking og et tunnelsyn og stiller spørsmål om hvorfor det ble slik. 

Detaljert og sent i rettssaken

Forklaringene ser ut til å være enkle og menneskelige:

Det var et stort behov for å få en avslutning på et mareritt av en sak.

Forklaringen om mobilbeviset som var egnet til å sette saken i helt nytt lys, kom først helt på tampen i forhandlingene i tingretten. Da hadde det for lengst dannet seg en enighet om at Kristiansen var hovedmannen.

Og som vi ofte har sett: Det er detaljene som blir avgjørende. Her var det et teknisk bevis om dekningen til en mobilmast.

Hensynet til de sterkt tyngede pårørende veide tungt.

Dette blir medienes viktigste jobb etter Baneheia-rapporten

Saken ble regnet som opplagt på dette tidspunktet. Daværende sjefredaktør Bernt Olufsen i VG pekte på det under en debatt på høstmøtet i Norsk Redaktørforening i fjor: Man var mer opptatt av de uoppklarte drapene på Orderud gård. Denne saken var regnet som “mer eller mindre oppklart”.

I ettertid er det lett å se at vi gikk i bekreftelsesfella.

Politioverbetjent og forsker Asbjørn Rachlew har bidratt til å revolusjonere måten politiet gjør avhør på i Norge, nettopp for å unngå bekreftelsesfella. Han er opptatt av at man ikke bare skal reflektere rundt egne feil, slik pressen nå gjør etter rapporten. For å endre praksis, er man avhengig av å jobbe metodisk på en ny måte.

Det er et ledelsesansvar, og Rachlew foreleser derfor på vårt masteremne i graveledelse.

Det viktigste er at redaksjonene sørger for å ha noen arbeidsmåter og verktøy som skal motvirke bekreftelsesfella. De rutinene må være på plass i redaksjonen og ikke oppfinnes på nytt ved behov.

Fem verktøy mot fella

På SUJO jobber vi med en rekke verktøy i graveprosjekt for å motvirke bekreftelsesfella:

Hypoteser. Det like viktig å forsøke å avkrefte egen hypotese som å bekrefte den. SVTs tidligere Uppdrag Gransking-leder Nils Hansson driller våre masterstudenter i å kunne formulere presise hypoteser som skal kunne la seg bekrefte eller avkrefte. Den skal være basert på fakta og en antakelse, være spisst formulert og være kort.

Kildebredde. Både i researchfase og i publisert journalistikk må motstemmer komme fram. Kildemengde og kildebredde er to forskjellige ting, og det blir ofte syndet mot kildebredde.

Dette sier Viggos fetter om møtet med VG og NRK

Djevelens advokat. Denne godt informerte og kritiske kollegaen som setter seg inn i saken før publisering for å finne mangler, svakheter og blindsoner i sakene. Fædrelandsvennen peker på dette tiltaket som en av sine læringspunkt i Baneheia-rapporten: “I etisk vanskelige saker kan det være gunstig at en kollega er «djevelens advokat». Bytt gjerne på å ha denne rollen.”

Etterlatt inntrykk. Et fast spørsmål etter linje-for-linje-gjennomgang i forkant av publisering og underveis i publisering: “Hva er etterlatt inntrykk i denne saken?”

Ledelse. Det kan ikke være den enkelte journalists ansvar. Det må være en kultur for systematisk jobbing, sjekklister og profesjonalitet i ledelsen.

De interne sjekklistene må gjerne la seg inspirere av Fædrelandsvennens læringspunkt, gjengitt i Baneheia-rapporten:

– Vi må være mer nysgjerrige. Sånn oppriktig nysgjerrige.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.