Mediene tar selvkritikk i ny Baneheia-rapport

Flere medier har hatt egne gjennomganger der de har vært kritiske til sin egen dekning av Baneheia-saken, blant annet NRK, TV 2 og VG.

I en ny rapport, ledet av Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening, har de stilt spørsmålene: 

«Hva var årsaken til at mediene verken klarte å forhindre eller oppdage at det skjedde et justismord? Og hvorfor tok det så mange år før mediene innså at det hadde skjedd?».

Syv medier har bidratt til rapporten, som konkluderer med følgende hovedtrekk:

• Dekningen av sakens første fase ble i stor grad strengt refererende.
• Politiets informasjonsstrategi preget saken.
• Det ble tidlig etablert sannhet at Viggo Kristiansen var skyldig.
• De sentrale bevisene burde vært gjenstand for mer kritisk gjennomgang.
• Hensynet til de pårørende veide for tungt - viktige detaljer ble ikke referert.
• Dekningen av den første gjenopptakelsesbegjæringen ble dekket ulikt, men i stor grad som ren refererende nyhetsjournalistikk. Ingen gikk tungt inn med egne ressurser for å ettergå politiets arbeid.
• Det samme gjaldt Gjenopptakelseskommisjonens arbeid.
• De fleste journalistene mente dommen var riktig. Det preget stemningen og holdningene også i redaksjonene.
• Flere redaksjoner mener hensynet til de pårørende og de pårørendes rolle bidro til at det var vanskelig å gå inn i saken igjen.
• Bjørn Olav Jahrs bok endret holdningen i et par redaksjoner, uten at det førte til egne, omfattende journalistiske prosjekter. Andre mente Jahrs poenger var dekket før.

VG vil ikke dele Baneheia-film om sin egen dekning

Får også kritikk

Kjersti Thorbjørnsrud har skrevet en analyse i rapporten. Hun er tydelig i sin konklusjon:


– Medienes rolle i denne saken er også et usedvanlig tydelig eksempel på hvordan pressen kan bruke sin innflytelse til å holde ute, latterliggjøre og stigmatisere kritiske stemmer. Motstemmenes erfaringer i denne saken, enten det er advokater, psykolog, journalister, forfatter eller frivillige, er en studie i sosiale ekskluderingsmekanismer, der ytringsklimaet fremstår så ubehagelig at de fleste av oss ville holdt oss fra å stikke hodet fram, skriver hun.


Hun trekker også fram at kritiske stemmer som jobbet for å få journalister til å sette seg inn i saken og tilbød innsyn i dokumenter, møtte liten eller ingen interesse fra pressen i årene mellom 2008-2021.


– Etter dommen uttrykte pressen stor tillit til rettssystemet samtidig som pressen selv bidro til å mistenkeliggjøre og stigmatisere aktører som argumenterte for at dommen var felt på feil grunnlag og at saken måtte gjenopptas, skriver hun.

Et av hennes funn er at det var en journalistikk som ikke tok hensyn til uskyldspresumpsjonen, altså at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Det hang igjen også da DNA- og mobilbevisene ble tema.

– Tvilen ble rapportert, men man gikk ikke videre med det, sier hun under fremleggingen.

Forklarer hva som skjedde

I rapporten skriver blant annet Aftenposten at journalistikken på gjenopptakelsen var et pliktløp og at de ikke prioriterte saken.

NRK skriver selv at dkeningen i første fase var preget av en "gjengs oppfatning" av at det fantes sikre DNA-bevis som knyttet Viggo Kristiansen til åstedet.

TV 2 erkjenner også at dekninge nav rettssakene var refererende og hendelsesstyrt, og at bevisene burde vært problematisert i større grad.

I tillegg innrømmer TV 2 at det var en «klar unnlatelsessynd» at ikke TV 2 gikk ordentlig inn i saken før i 2019.

VG skriver at de kunne brukt mer ressurser på å ettergå politiets arbeid ifm den første gjenopptakelsesbegjæringen, og at Gjenopptakelseskommisjonen burde vært gjenstand for mer kritisk journalistikk.

Solbrække om TV 2s Baneheia-dekning: – Vi kan ikke bare nøye oss med å beklage

Politi dominerte

I fase én av saken, som er fra da drapene skjedde til domfellelse, oppsummerer redaksjonene at de offisielle kildene, som primært var politiet, var helt dominerende.

«Politiets overbevisning, slik det ble formidlet utad, sammen med informasjonsstyringen, bidro til å påvirke dekningen», står det i rapporten.

Det oppsummeres at dekningen bar preg av tradisjonell og refererende kriminaljournalistikk, både under etterforskningfasen og dekningen av saken.

– Bevisene som talte til Kristiansen fordel ble omtalt, men dekningen bærer ikke preg av en systematisk problematisering av potensielle svakheter i påtalemyndighetenes argumentasjonsrekke, skriver VG.

– Liten eller ingen nysgjerrighet

Rapporten tar også for seg fase to, som er fra første gjenopptakelsesbegjæring finner sted.

Oppsummert sier redaksjonene at oppfatningen var at det var lite nytt å melde, og at dommen til Viggo Kristiansen ble oppfattet som riktig.

– Oppfatningen i VG-redaksjonen var at dommen mot VK var korrekt. Og at bevisene som ble lagt frem i rettssakene var tilstrekkelige. Derfor var det liten eller ingen nysgjerrighet til å gå inn og drive egen undersøkende journalistikk rundt bevisene i saken, skriver VG.

Aftenposten sier mye av det samme:

– Aftenposten rapporterte om de første gjenopptakelsesforsøkene i nyhetssaker, men journalistikken vår var et pliktløp. Det er ingen tegn til journalistikk som ettergår dommen, bevisene og innholdet i gjenopptakelsesbegjæringene, skriver de.

Dagbladet dekket gjenopptakelsesforsøkene tett, noe som kommer fram i NRKs svar.

– Dagbladet var nyhetsledende på dette. Avisens journalist Eivind Pedersen intervjuet Farmen, som konkluderte med at det ikke kunne slås fast at det må ha vært to gjerningsmenn, skriver NRK.

Å hevde at Viggo var uskyldig, var hardt å svelge – også for journalistene

Boken til Bjørn Olav Jahr

Til tross for en lunken og skeptisk mottakelse av boken til Bjørn Olav Jahr, «Drapene i Baneheia - To historier, en sannhet» som kom ut i 2017, begynner pressen å fatte interesse for saken.

Rapporten skriver at både VG og Fædrelandsvennen fikk en annen tilnærming til saken etter at boken ble publisert.

TV 2 forklarer i rapporten at de mente boken hadde et stort problem: 

«Jahr går ut av rollen som journalist og inn i rollen som aktivist, og at det derfor er vanskelig å ta det helt på alvor. De peker på måten boken ble skrevet, som de mener er svært ensidig, som en av hovedfaktorene til at det ikke ble gjort mer journalistikk på den», står det i rapporten.

TV 2 trekker fram at både boken, podkast og at reporterne fikk tilgang til dokumenter i saken gjorde dem i stand til å sette seg inn i saken, som førte til at TV 2 etter hvert brukte mye ressurser på saken.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Viggos familie om mediedekningen: – Vanvittig skremmende