I etterkant av rapportens offentliggjøring taler flere redaktører for innsyn i straffesaksdokumenter for pressen. I dag får mediene ikke innsyn i dette - noe de gjør i Sverige ved tiltale.
Ifølge rapporten åpnet det seg et rom i offentligheten, der flere mediehus satte av ressurser til å se på Baneheia-saken på nytt, etter at Bjørn Olav Jahrs bok ble publisert i 2017.
Jahr selv innrømmer at han ikke kunne skrevet boken i dag hvis han ikke hadde hatt innsyn dokumentene i saken.
– Jeg er enig at tilgang til dokumenter vil være en styrke for krimjournalistikken, sier han til Medier24.
Han tror dog at utfallet av Baneheia-saken ikke hadde blitt annerledes med tilgang til straffesaksdokumentene.
– Det er ikke gitt at ting ville gått så veldig annerledes. Jeg tror han hadde blitt dømt, sier Jahr.
Bjørn Olav Jahr fulgte med på framleggingen.Foto: Kent Olsen
Tror på bedre jobb
VGs sjefredaktør Gard Steiro mener det er helt åpenbart at mediene må bruke muligheten og Baneheia-saken til å få mer innsyn.
– Jeg håper at politi, påtalemyndighet og alle aktører i rettsstaten ser hvor viktig det er. Det ville kanskje gjort noe rundt sakens første fase, men senere i saken har så mange medier hatt tilgang til dokumentene at det ikke er en unnskyldning, sier han til Medier24.
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække har sittet i utvalget som har hatt ansvar for Baneheia-rapporten.
Hun kaller det en «kollektiv meltdown» i Medie-Norge i hvordan man har forholdt seg til saken, og slår også et slag for mer innsyn.
– Det er en viktig jobb vi må ta fatt i fremover, sier hun til Medier24.
Likevel er hun opptatt av at det ikke kan være en hvilepute.
– Men det jeg er sikker på er at norske krimjournalister vil gjøre en bedre og mer komplett jobb ved å få tilgang til dokumenter ved tiltale slik det er i Sverige, sier hun.
– Da har man mulighet til å sette seg ned i ro, og granske bevisene, i stedet for å notere som en gal og kanskje gå glipp av noe i rettssalen slik det er nå, sier Solbrække.
Fra scenen uttrykte redaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, det samme ønsket.
– Hadde vi hatt innsyn i rettsdokumentene tidligere, så håper jeg at pressedekningen hadde sett annerledes ut. Det er det vi må jobbe med fremover, at vi får det, sier han.
Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække.Foto: Kent Olsen
Blitt mer kritiske
VG-redaktør Steiro understreker at han ikke har fått lest hele rapporten grundig nok, men synes det er mye interessant og bra.
Han tror mediene i dag er bedre rustet.
– Det er viktig at denne læringsprosessen etter Baneheia-saken og andre saker ikke må være over med dette seminaret. Vi har fortsatt mye å gå på, men denne saken, og Tengs-saken, tror jeg har endret norsk krimjournalistikk og gjort oss bedre rustet, sier han.
– Hvordan da?
– Vi er blitt mer kritiske til politi og påtalemyndighet. Det har vært en gradvis utvikling siden 1990-tallet til i dag, uavhengig av disse sakene. Vi er blitt metodisk sterkere, så tror jeg vi er blitt mer bevisst om de feilene som skjer, om avhørsteknikk og DNA. Man har lært av disse sakene.
Solbrække føler seg trygg i at mediene har lært etter gjennomgangen av Baneheia-dekningen, men at det blir feil å skulle hevde at det ikke kan skje igjen.
– Én ting er de store sakene, som jeg tror vi vil være mer bevisst på, men hva med alle sakene som mediene ikke har mulighet til å prioritere? Det er ikke mulig å prioritere samtlige straffesaker i Norge, sier hun.
Jahr sier selv at han får masse saker som han ikke har sjans til å se på.
– Det er åpenbart et område som kanskje er i vekst, som man bør sette seg ned og se på om man kan sette av flere ressurser til å se på gamle dommer, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
