Asbjørn Leirvåg og Per Christian Magnus i SUJO.
Foto: Sujo / Canva
MENINGER:
Kunstig intelligens kan gi kunstig tillit
«Onde tunger vil ha det til at journalister alltid har vært ufølsomme og inhumane. Men hvordan vil dette stå seg gjennom utrullingen av journalistikk drevet av kunstig intelligens?», skriver Per Christian Magnus og Asbjørn Leirvåg.
Alle mediehus ønsker å være arbeidsgiver for den produktive journalisten som leverer på deadline. Spenstige saker med gode vinklinger. Uten irriterende feil eller tidkrevende etterarbeid etter å ha blitt innklaget til Pressens Faglige Utvalg. Men hvordan den høyt verdsatte journalisten skal bruke KI-verktøy for å bli enda mer produktiv er ikke like åpenbart.
Et pågående forskningsprosjekt undersøker etiske retningslinjer for bruk av KI i redaksjonelle miljøer. Våre kolleger Laurence Dierickx og Carl-Gustav Lindén ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen er snart ute med en vitenskapelig artikkel om prosessene ved nyhetsbyråer som AFP, store allmennkringkastere som BBC, aviser, fagblader samt journalist- og redaktørforeninger i Europa og USA.
Det ligger en teknologi-optimisme til grunn over de mange verktøyene som nå er tilgjengelig for redaksjonelle miljøer over hele verden. Men siden medienes troverdighet og tillit står på spill må det også utvikles kjøreregler.
Et tillitsvekkende funn i artikkelen er at KI rulles ut i samspill med mennesker.
Den sveitsiske allmennkringkasteren SRF sier i sine retningslinjer: «Vi er avhengig av KI som er menneskeorientert, menneskeskapt og menneskekontrollert».
I tillegg er det viktig med innsyn i hvordan teknologien behandler journalistiske verdier som nøyaktighet, pålitelighet og kildevern. Transparens er viktig for prosesser og kvaliteten på dataene KI-teknologien mates med. Slik kan risikoen for feil, skjevheter eller partiskhet reduseres.
Kostnadsorienterte medieledere tenker at KI kutter kostnader og øker produksjonen. Allerede i 2019 var dette et lederfokus, viste en undersøkelse av 71 nyhetsorganisasjoner i 32 land.
Diskusjonen rundt kvalitetsbegrepet innen journalistikk får en ny vår når disse spørsmålene diskuteres. Dierickx og Lindén sitt hovedfunn er et KI bør brukes til å øke journalistisk kvalitet, ikke redusere staben fordi effektiviteten går noe opp. Forutsetningen er en solid forretningsmodell og høy økonomisk uavhengighet.
Organisering står sentralt. Journalister som jobber med overlappende tema bør settes sammen i team med utfyllende kompetanse. Innsparingen ligger ifølge forskerne på å automatisere innsamling og sammenstilling av bakgrunnsinformasjon. KI kan komme med forslag til kilder og informanter, samt frigjøre tid. Ikke minst kan KI bidra til forenklet presentasjon av materialet.
Reuters bruker KI-teknologi i jakten på hendelsesnyheter. Dette er en typisk umenneskelig jobb. Bare på Twitter kommer det 700 millioner tweets i døgnet.
Dokumentene i Pananama papers utgjorde 2,6 terabytes. KI kan med hell benyttes i arbeidet med framtidige lekkasjer.
Det er utfordrende å gå inn i andre journalistiske felt som faktasjekk. KI-systemet må ikke bare vurdere sannhetsgehalten i en påstand, men også intensjonen til avsenderen. KI er ikke bare algoritmer som regner ut ting, men også kunnskap, modeller og mye annet. Det er en fare for at falske påstander passerer alle disse hindrene på veien mot publisering.
Kontekst er vanskelig for mennesker, men enda mer komplisert for KI. Dermed krever grunnlaget en tidkrevende manuell vurdering.
Det pågår et kontinuerlig kappløp for å holde falske bilder og videoer unna seriøs nyhetsformidling. Desinformasjon er et stort problem. Prosjekt Origin er et lovende forsøk på å utvikle en standardisert teknologi for å bekrefte opphavet til visuelt innhold.
KI-verktøy vil garantert utnyttes av aktører med onde hensikter. Det vil bli skapt nye plattformer for falske nyheter. Utviklingen er på godt og vondt drevet av ønsket om å tjene penger på KI.
Mentalt kan KI bidra til å drepe kreativiteten i redaksjonen. Systemene må sertifiseres. Vi må vite hva som skjer i de svarte boksene.
Organisasjonene må bære hovedansvaret gjennom god opplæring av journalistene sine. Men journalistikk ved hjelp av KI er ikke bare journalisters ansvar. Verktøyene utfordrer de etiske kjernestandardene for journalistikk, arbeidsdeling, opphavsrett og forholdet mellom mennesket og maskin.
Forsker Inga Strümkes bok «Maskiner som tenker» høster anerkjennelse for tiden. I et intervju med DN tenker hun klokt om fasen vi nå er inne i:
«Vi lager teknologi for å løse problemer. Men når vi gir fra oss kontroll, og samtidig lager teknologi med en veldig kraft, og denne teknologien utvikler seg veldig raskt – da kan utslagene bli helt enorme.»
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
