Stortingsrepresentant og mediepolitiske talsmann for Arbeiderpartiet, Trond Giske, generalsekretær for Norsk Redaktørforening, Arne Jensen og tidligere sjefredaktør for E24.

Terje Bendiksby / NTB/Torill Henriksen/Jan Magnus Weiberg-Aurdal

Avviser Trond Giskes forslag om tvunget ledermodell for mediehusene: – Alvorlig inngripen

Tidligere sjefredaktør i E24, Gard Michalsen, mener Trond Giske viser liten forståelse for mediehverdagen når han mener at en redaktør ikke også kan være direktør.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 21.06.2021 - 15:13 Sist oppdatert 22.06.2021 - 12:42

Denne artikkelen er over to år gammel.

Søndag gikk stortingsrepresentant og mediepolitiske talsmann for Arbeiderpartiet, Trond Giske, ut i Medier24 og etterlyste et skarpere skille mellom redaktør og direktør.

– Vi trenger en diskusjon om hvorvidt lovverket må oppdateres, og om det skal presiseres i loven at direktør og redaktør skal være to forskjellige stillinger, sa Giske til Medier24.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, reagerer på Giskes uttalelse og kaller den for oppsiktsvekkende.

– I mitt hode vil det være en alvorlig inngripen i mediehusenes frihet til å organisere virksomheten og redaktørinstituttet slik de selv ønsker. All myndighetsinngripen i redaksjonelle mediehus er alvorlig og bør begrenses til et minimum, sier Jensen til Medier24.

Trond Giske etterlyser skarpere skille mellom redaktør og direktør. Nå vil han ha lovendring

– Nesten utenkelig

Jensen er enig i at en enleder-modell, hvor en person er både redaktør og direktør, kan ha problematiske sider ved seg.

Men han mener det ikke nødvendigvis er slik at konfliktene forsvinner i en toleder-modell.

– Historisk sett finnes det mange historier om «kampen» mellom redaktører og direktøren i norske medier, sier Jensen.

At man får en toleder-modell betyr ikke at redaktøren ikke lenger skal tenke kommersielt, ifølge Jensen.

– Det vil være nesten utenkelig. I dag, som tidligere, vil man måtte ha et øye for hvordan man lager journalistikk som lar seg finansiere. Det er den brutale sannhet, ellers vil du ikke overleve i et leser- og brukermarked.

Jensen tror heller at det vil gi mindre maktkonsentrasjon hvis man tvinger mediehus til å ha en toleder-modell.

– Rent praktisk er det fort gjort å tenke seg at dersom ikke redaktøren kan være direktør, så vil det mest rasjonelle for flere mediekonserner være å samle direktørfunksjonen på noen få hender, slik at en direktør er direktør for flere mediehus. Det spørs om det vil oppleves som spredning av makt.

– Alternativet er at man risikerer å redusere ansvarlig redaktør til å bli «underordnet» publisher/direktør og med avgrenset ansvar til kun å gjelde selve de publisistiske vurderingene, legger han til.

KOMMENTAR:

Hjerneblødning i norske medier?

– Kravet vil være hinsides

Gard Michalsen har de siste elleve årene erfaring med flere ulike ledermodeller i både lokale og nasjonale medier.

I Medier24 var han redaktør og daglig leder, mens i E24 var han både publisher og senere sjefredaktør i en toleder-modell.

Han mener Giske viser liten forståelse for hvordan hverdagen er for redaktører i mediehusene rundt om i landet.

– I en del mediehus er det praktisk umulig å få til. Hvis du har en lokalavis eller nisjeavis med tre ansatte, så kan man ikke ha en ansatt som bare skal være direktør. Det kravet vil være helt hinsides, sier Michalsen til Medier24 og legger til:

– Giske vet lite om hvordan det er å drive et mediehus.

Også Michalsen tror konsekvensene av en slik lovendring vil være at man får daglige ledere som vil styre flere aviser.

– Da ender man opp med daglige ledere som er mindre tett på utviklingen i den lokale bedriften. Da tror jeg det er bedre å ha en lokal enleder-modell, enn en daglig leder som er preget av flere aviser.

– Men tror du de kommersielle kravene gjør utslag på journalistikken?

– Det korte svaret er ja. Men hva ligger i det. Det kommersielle hensynet har forandret journalistikken i all tid. Men påstanden om at en publisher skal svekke journalistikken tror jeg ikke noe på, svarer Michalsen.

– Det fins heller ikke noen fasit på hva som er riktig. Det kommer til syvende og sist an på hvilken modell som passer best for det enkelte mediehus, hvor de er og hvem som jobber der er hva som er riktig for mediehuset i den aktuelle perioden, fortsetter han.