Trond Giske mener skillet mellom de kommersielle og redaksjonelle interessene i en mediebedrift må være enda klarere enn de mange steder er i dag.

NTB / Heiko Junge

Trond Giske etterlyser skarpere skille mellom redaktør og direktør. Nå vil han ha lovendring

– Vi trenger en diskusjon om hvorvidt lovverket må oppdateres, sier den tidligere kulturministeren.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 20.06.2021 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og mediepolitiske talsmann, Trond Giske, frykter for hvilken påvirkning kommersielle interesser kan få på journalistikken.

Giske mener det er problematisk om rollene som redaktør og administrerende direktør er besatt av samme person, om de to interessene skulle havne i konflikt med hverandre.

– Vi trenger en diskusjon om hvorvidt lovverket må oppdateres, og om det skal presiseres i loven at direktør og redaktør skal være to forskjellige stillinger, sier Giske til Medier24.

– Men det er vel mulig å holde rollene godt adskilt - man gjør én ting kommersielt og en annen redaksjonelt?

– Er det én og samme person som skal ta den diskusjonen inne i sitt eget hode, er det vanskelig å holde det adskilt, svarer Giske, som selv var med på å vedta Lov om redaksjonell fridom i media i 2009.

DEBATT:

Uavhengige redaktører - en grunnleggende del av forretningsidéen

– Gjør åpenbart utslag på journalistikken

– Tror du det gjør utslag på journalistikken at man må balansere de redaksjonelle og økonomiske hensynene?

– Det er helt åpenbart at de kommersielle kravene gjør utslag på journalistikken. Det skjønner alle. Først og fremst gjelder det hvilke stofftyper man velger å satse på, ut fra hva som genererer lesertall og abonnenter, sier Giske.

Han peker også på at leser- og brukerinntekter er i ferd med å bli viktigere og viktigere i journalistikken.

– Det blir et press om å gi leserne det som klikker best. Det er uunngåelig og helt legitimt, men det er viktig at redaksjonelle prosjekter ikke avgjøres av dette. Særlig hva gjelder redaksjonelle enkeltavgjørelser.

Bekymret over maktkonsentrasjon

– Hva tenker du om konflikten som har pågått mellom Vanja S. Holst og Amedia de siste ukene?

– Jeg kjenner ikke detaljene i saken, men på generelt grunnlag har jeg vært bekymret over den økte maktkonsentrasjonen i mediebransjen, sier Giske.

Og forklarer:

– Det skjer både gjennom at de største konsernene kontrollerer en større andel av det totale mediekonsumet i Norge, men også gjennom at konsernene tar større styring over de enkelte mediebedriftene.

Amedia gjør endringer i ledelsen etter Nidaros-bråket: – Helt nødvendig

– Det kommer vel også mye godt ut av at avisene får ta del i store konserner?

– En del investeringer i eksempelvis digitalisering, nett- og betalingsløsninger har vært enklere å få til for lokalavisene gjennom en konserntilhørighet. Spørsmålet er hvordan man finner balansen, og får til en god eierspredning.

Til slutt sier Giske:

– Vi trenger ikke konserner som kontrollerer halve det norske mediemangfoldet for å få til en felles digitalsatsing. Hvor grensen går mellom konsernets styre, og det enkelte mediums selvstyre, er også en viktig debatt, sier Giske.