Et stort jord- og leirskred ødela flere boliger på Ask i Gjerdrum onsdag 30. desember 2020.
Et stort jord- og leirskred ødela flere boliger på Ask i Gjerdrum onsdag 30. desember 2020.

MENINGER:

Slik var det å møte mediene da krisen rammet kommunen

«Vi skulle håndtere innbyggere i sorg og fortvilelse samtidig som mange og store oppgaver lå foran oss. I tillegg skulle vi håndtere et medietrykk vi aldri hadde sett for oss kunne komme.», skriver Gjerdrum-ordfører Anders Østensen.

Publisert Sist oppdatert

Natt til 30. desember i fjor ble Gjerdrum rammet av en tragedie. Jordskredet hadde et omfang av ufattelige dimensjoner.

10 av våre innbyggere mistet livet og på det meste var hver femte innbygger evakuert. Bygninger som huset viktig kommunal tjenesteproduksjon som all eldreomsorg, helsetjenester, tilrettelagte boliger og dagsenter måtte evakueres. Det samme måte vår største barnehage, en barneskole og kommunehuset.

Kommunen var uten vann og avløp og hovedveien ut av bygda var tatt av rasmassene. Vi var en kommune i knestående!

Vi skulle håndtere innbyggere i sorg og fortvilelse samtidig som mange og store oppgaver lå foran oss.

I tillegg skulle vi håndtere et medietrykk vi aldri hadde sett for oss kunne komme.

Gjerdrum er ikke en kommune som er vant til å oppleve stor interesse fra mediene. Vi er en forholdsvis liten kommune i en stor og travel hovedstadsregion, slik at medienes interesse sjelden når oss.

I henhold til vår beredskapsplan er det ordfører som skal håndtere mediene i krisesituasjoner. Det første jeg gjorde denne natten var å åpne kommunehuset for å ta imot evakuerte, men snart skulle kontakten med mediene ta det meste av min tid.

Vi fikk hjelp av profesjonelle kommunikasjonsfolk til å utforme gjennomtenkte budskap. Jeg fikk hjelp til å holde styr på svært travle dager med mange henvendelser fra mediene. Dette var helt nødvendig for en kommune uten heltidsansatte på kommunikasjonsfeltet. Informasjonsbehovet til kommunens innbyggere var umettelig!

«Det vi sier er det vi vet, og det vi ikke vet vil vi bidra til at det blir kunnskap om». Det var strategien vi fulgte.

Det var en ny erfaring for meg å skulle håndtere de største mediene i landet, som NRK og TV 2, ofte på direktesendinger, og som regel med liten tid til å forberede seg. Det er i slike settinger man gjerne sier minst mulig fordi man er redd for å si noe som kan bli feiltolket. Jeg var bevisst på at jeg ikke skulle være en ordknapp ordfører, men dele mest mulig. Det var selvsagt krevende til tider, særlig når følelsene tok overhånd.

Jeg hadde ingen andre planer enn å fortelle og informere så godt jeg kunne om den forferdelige hendelsen som hadde truffet oss. Det var åpenbart for meg at mediene var svært viktige for å kunne nå ut med viktig informasjon til kommunens innbyggere og resten av Norge. Det var en uvanlig lang akuttfase på seks døgn, der det var et intenst arbeid som pågikk for å redde liv i skredgropen. Veldig mange fulgte med, og hyppige oppdateringer var nødvendig.

Selvsagt var jeg klar over at mediene gjerne viste medfølelse og omsorg i første fase, men at det parallelt foregikk en grundig granskning av kommunens vedtak og handlinger i skredområdet. Var det noe i kommunens saksbehandling opp gjennom årene som kunne bidratt til at skredet ble utløst?

Vi i kommuneledelsen var ganske sikre på at det aldri hadde vært en ukultur i kommunen som kunne ha bidratt til at det ble fattet bevisste gale avgjørelser. Selv om utbyggingen av Nystulia og andre tiltak i skredområdet gikk forholdsvis langt tilbake i tid. Men vi var klar over at det mest sannsynlig ville være forhold der vi burde gjort en grundigere vurdering, og vedtak som kunne vært tydeligere. Det er alltid mulig å gjøre ting bedre, særlig sett i ettertid. Dette var ikke noe vi la skjul på. Innbyggerne våre var hardt rammet og hadde rett på svar. Det var noe vi tok på alvor derfor var vi tilgjengelig for mediene, både med folk og dokumenter.

Kommunens erfaring med mediene gjennom skredkatastrofen kan oppsummeres som nyttig og god. Det er dermed ikke sagt at alle medieoppslagene og vinklingene ble oppfattet som like relevante og saklige fra vår side.

En del ganger kunne mediene gjøre forsøk på få meg med på spekulasjoner rundt årsakene til skredet, eller få meg til å kommentere enkeltaktørers uttalelser om mulige utløsende årsaker. Så lenge et regjeringsnedsatt ekspertutvalg jobbet med saken var jeg bevisst på å ikke bli med på det.

Men hovedinntrykket vårt av medienes tilstedeværelse er positivt. Jeg vil understreke at dette er en konklusjon jeg trekker i min rolle som ordfører. Jeg vet at enkeltinnbyggere som var direkte berørt av skredet kan ha andre erfaringer.

I ettertid har vi fått mye positiv omtale for vår håndtering av mediene. Vi har fått tildelt Åpenhetsprisen fra Kommunikasjonsforeningen og Flaviusprisen fra Norsk Presseforbund. I tillegg har vi fått mye hederlig omtale fra mediehus og andre aktører i mediebransjen. Det setter vi selvsagt veldig pris på, men jeg er samtidig litt overrasket over at vi har fått så mye positiv oppmerksomhet for vår opptreden.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS