Veien til historisk høye lesertall

«Den økte lesingen og seingen kommer i en tid hvor mediehusenes strategier retter seg mot tilpassede tjenester, sømløse kundereiser og økt engasjement, i større grad enn fokus på volum.», skriver Bente Håvimb i Mediebedriftenes Landsforening.

Bente Håvimb Innsikts- og analyseansvarlig, MBL

Publisert 03.03.2022 - 15:36

Denne artikkelen er over to år gammel.

Da pandemien traff Norge i 2020 opplevde norske mediehus trafikkrekorder og abonnementstilstrømming. De høye nivåene har vedvart gjennom 2021, og MBL kan i samarbeid med Kantar nå vise til historisk høye dekningstall for norske aviser på tvers av papir og digitalt.

Nye lesertall viser historisk høyt nivå - dette er de største nettavisene

Vi har lagt bak oss et år med mange store begivenheter. Valgkampturné og regjeringsskifte, større kriminalsaker, bråk om pendlerboliger og pandemirestriksjoner som ble fjernet og gjeninnført i samfunnet.

Fredsprisen som i fjor gikk til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for sin innsats for ytringsfriheten fikk ikke bare mye oppmerksomhet, men var med på å vise viktigheten av god og troverdig journalistikk også på tvers av landegrensene.

Norske mediehus har vært til stede hele veien, og har vist til abonnementsvekst og stabilt høye lesertall gjennom 2021. Ved utgangen av året benyttet 83 prosent av den norske befolkningen over 12 år minst én avis, enten på papir eller digitalt hver dag.

Vi må tilbake til 2016 for å finne tilsvarende høyt nivå, og det er en større andel enn vi ser for både tradisjonell TV-seing, radiolytting og strømmetjenester isolert sett (Kilde: Kantar Forbruker & Media).

Fortsatt digital vekst

De tradisjonelle mediene som TV, radio og magasiner holder seg på et stabilt nivå. Papiravisene går tilbake i jevn takt.

Samtidig er papiravisen fortsatt svært viktig for mange, og nærmere én av tre nordmenn leser minst én papiravis daglig.

Disse avisene tapte flest lesere. Den ene mistet over 16.000 til plusset innhold

Økt besøk på mediehusenes digitale flater er den største trenden. Norske nettaviser når nå daglig ut til tre av fire nordmenn, og bruken har økt jevnt de siste årene, sammen med andre digitale tjenester som strømming og podkast.

Mobilen har blitt nordmenns viktigste verktøy for å holde seg oppdatert på nyheter, og med utstrakt bruk av hjemmekontor har mediebruken vært høyere enn normalt også på dagtid (Kantar 24-timer).

Den økte lesingen og seingen kommer i en tid hvor mediehusenes strategier retter seg mot tilpassede tjenester, sømløse kundereiser og økt engasjement, i større grad enn fokus på volum.

Dette viser seg å være målsettinger som også går hånd i hånd med vekst i lesermassen, og norske aviser kan vise til økt digital bruk mot slutten av 2021.

Viktigheten av en fri og uavhengig presse

Lesertallene som på onsdag ble offentliggjort av MBL og Kantar, bekrefter nordmenns høye tillit til riksmediene og sine lokal- og regionaviser. Medienes redaksjonelle funksjon er nylig beskrevet i en forskningsartikkel som en del av MICC-prosjektet på BI.

Den viser at det under korona har vært stor støtte i befolkningen til at nyhetsmedier filtrerer og kvalitetssikrer nyhetene. Den store usikkerheten den globale pandemien førte med seg, har igjen vist viktigheten av redaktørstyrte medier og en fri og uavhengig presse for å bekjempe desinformasjon.

Dagens situasjon i Europa vil trolig være med på å forsterke dette bildet, og sammen med store idrettsbegivenheter på starten av 2022, vil vi spå en sterk inngang på året for bruk av norske aviser på tvers av papir og digitalt.

Lesertall for alle titler finnes på Medietall.no, MBLs side for dokumentasjon til medlemmer, øvrige mediebransje og andre interessenter. Alle tall er offisielle lesertall 22/1 fra Kantar Forbruker & Media.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.