Diskuterte Butsja-bildene: – Vi skal ikke bruke bilder av døde kropper uten at det er med mening

De siste ukene har flere norske medier publisert sterke bilder fra krigen i Ukraina. Spesielt skapte bildene fra forstaden Butsja oppmerksomhet, etter at russiske soldater hadde forlatt byen, og fotografene fikk komme inn.

Flere norske medier har publisert sterke bilder fra forstaden, og enda sterkere bilder ligger i NTBs bildebank.

Onsdag ble bildene fra Ukraina diskutert i et frokostmøte på Pressens Hus.

– Rettferdiggjør deres sorg

VG-journalist Amund Bakke Foss har rapportert fra Ukraina, og har blant annet opplevd å bli ransaket av væpnede menn i Kyiv. Han har også skrevet historien om Irina, en av de døde i Butsja, som han klarte å finne datteren til, bare utfra bildet av hånden hennes.

Han forklarte hva det betød for familien til den avdøde å se bilde av hånden hennes publisert.

– Det er forskjell på presseetikk i Norge og i en krigssituasjon. Jeg vet at datteren så bildet og ble veldig lettet. Veldig mange ofre for krig og konflikt er glade for at verden får vite hva som har skjedd med dem og deres kjære, sa han og la til:

– Det rettferdiggjør deres sorg.

Med på debatten var også generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen. Hun mente ikke norske medier har gått for langt når det gjelder å publisere bilder fra krigen i Ukraina.

– Krigen i Ukraina er en ekstraordinær situasjon. Det er ingen tvil om at det er behov for dokumentasjon, verifisering av bilder og videoer. Men det må også vektes opp mot hensynet til de som er direkte berørt, sa Floberghagen.

– Handler om troverdighet

Hun la til at det ikke har kommet noen klager til PFU på bildebruk fra krigen.

Slik ivaretar de deskjournalistene som jobber med Butsja-bildene: – Det er mange som eksponeres for sterke inntrykk

– Publisering av bilder må alltid vektes, hvor relevant det er, jamfør krenkelsen. Det er en skjønnsmessig vurdering hver eneste gang. Men jeg har ikke sett noen store overtramp her.

Hun påpekte også at mengden bilder er en vurderingfaktor.

– Og hvordan presenteres de, hvor ofte skal de vises, skal de ligge på fronten. Men historisk sett har vi mange ikoniske bilder. Kanskje blir bildet av disse neglene et slikt, sa hun og viste til bildet av hånden til Irina.

Foss var også klar på at sakene ikke skal «vasse» i bilder.

– Vi skal ikke bruke bilder av døde kropper uten at det er med mening. I saken om Irina var bildet av hånden hennes det eneste bildet vi brukte. Resten var av hennes liv. Det er viktig at vi spør oss selv hvorfor før vi legger på disse bildene, sa han.

I NTB sin bildebase ligger sterke bilder som aldri har blitt publisert i Norge.

Redaktør for NTB Visuell, Christina Dorthellinger, fortalte at de også har grenser for hva de legger inn i basen av bilder.

– For oss handler det om troverdighet. Vi har bilder fra sikre kilder, og vi dobbeltsjekker i tillegg fotografene, selv om det også er noe AP, AFP og Reuters gjør.

– Noen må stå til ansvar

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty, deltok også i debatten, og roste norsk presse for jobben de har gjort under krigen.

– Vi ønsker at bilder og tekst skal skape engasjement, samtidig som det er viktig å finne balansen. Jeg synes måten krigen har blitt dekket på har vært bra, men merker at det har vært mye sterke bilder.

Han fortalte at han selv hadde måttet stenge ut noen av inntrykkene.

– En video av en bestemor som fant sitt døde barnebarn ble for mye for meg. Jeg merker at når jeg får for mye, stenger jeg av. Og det er det en fare for, hvis vi bruker for mange av disse bildene, sa han.

Han var også klar på at krigen skiller seg ut på et spesielt punkt.

– Forskjellen her, i motsetning til Etiopia, Syria, Myanmar og Iran, det er at pressen har tilgang. Pressen kan dokumentere på bakken. Og det at vi får dokumentasjonen gjør at vi får en holdning om at noen må stå til ansvar. Noen må stå til ansvar for Irina.

KOMMENTAR:

Meir enn tusen ord