Debatten om redaktørrollen i Amedia har pågått siden Vanja S. Holst i mai trakk seg som redaktør i Nidaros.
Holst gikk ut i Medier24 noen uker seinere og fortalte at hun følte seg presset til å levere klikksaker. Holst hevdet videre at Amedia blandet seg inn i redaksjonelle valg.
I forrige uke avslørte Klassekampen hvordan denne innblandingen var, da Holst delte eposter og tekstmeldinger styreleder Arne Reginiussen hadde sendt til redaktøren.
Reginiussen trakk seg senere som styreleder.
Redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, tok opp problematikken på lederplass tidligere denne uken, hvor hun skrev at debatten i Nidaros peker mot en større mediepolitisk utfordring: Konsernenes og direktørenes økte makt over journalistikken.
– Derfor vi har redaktørplakat
Saken ble også debattert på Dagsnytt18 tirsdag, hvor Skurdal møtte Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål i Amedia.
Skurdal mener saken er svært viktig for offentligheten.
– Hvordan pressen er organisert og fungerer er også et offentlig anliggende. Det er derfor vi har lovverk og redaktørplakat, fordi vi mener det gir gode institusjonelle rammer rundt den redaksjonelle friheten , sier hun til Medier24.
– Man kan jo spørre seg hvorfor ingen av Amedias 89 aviser ville undersøke hva som lå bak da Vanja Holst sa opp redaktør-jobben. Det måtte en utenforstående avis til, legger hun til, og mener det viser hvor viktig det er med mediemangfold.
Skurdal mener det også er viktig å diskutere medienes innholdsstrategi og målstyring, blant annet KPI-systemet.
– Amedia har definert at KPI-systemet ikke er innblanding i redaksjonelle beslutninger, men jeg mener det bør diskuteres. Disse faste måltallene som konsernene opererer med, har redaksjonelle konsekvenser.
Hun viser til at kultur-journalistikk kuttes i flere aviser fordi det ikke leses godt, og at enkelte Amedia-aviser har sluttet med leder-artikler.
– Er det fordi redaktørene ikke vil ha det, eller fordi slike artikler leses dårlig, spør hun.
– Trenger solide eiere
– Den styringsmodellen som blir trukket ned over hodet på flere aviser, hvilke konsekvenser får den for enkeltpublikasjoner og i lengre perspektiv bransjen, spør Skurdal videre.
Hun legger til at hun i utgangspunktet er positiv til at konserner som satser i nye byer.
– Vi trenger solide eiere som kan starte nye initiativer. Men man kommer ikke unna spørsmålet om de store konsernene eier for mye.
Skurdal påpeker også at styrene i Amedias nyoppstartede lokalaviser har en helt annen oppbygging enn lokalaviser tradisjonelt har hatt.
– Der man har hatt lokale stemmer, noen med lokal forankring i kultur og samfunnsliv, har man heller rene konsern-styrer. Da risikerer man å havne inn i Amedia-kvernen og mister den lokale forankringen.
Og hun er klar på at hun ikke er imot at redaktør og styreleder diskuterer.
– Men i tilfellet Nidaros gikk styreleder detaljert inn i redaksjonelle beslutninger, og konsernet støttet styreleder, ikke redaktør, helt til det ble umulig.
– Sunt at det blir slått ned på
Stig Finslo, er fremlagt kritikken fra Skurdal. Han mener det trengs mer mediejournalistikk, ikke mindre.
– Denne journalistikken har nå avdekket en sak der det ble begått feil i våre rekker, og som har ført til at det er tatt grep og startet et arbeid for å sikre at slikt ikke skjer igjen og at redaktørens frie rolle blir forstått og respektert i alle ledd, skriver han i en e-post til Medier24.
Han mener Amedia har gjort mye riktig, men er åpen for at det finnes forbedringspotensial i styringssystemene.
– Vi har vært opptatt av å ha profesjonelle styrer som kjenner mediebransjen godt, som forstår avisenes utfordringer.
Han legger til at redaktørens frihet også kunne bli utfordret i den gamle modellen, da avisene var eid av partilag og interesseorganisasjoner.
– Vårt mål og vår oppgave er å sørge for at den ikke blir det. Det er sunt at det nå blir slått ned på at dette også har kunnet skje i den modellen vi har nå. Vi tar lærdom av det.
På spørsmålet om lederartikler, avviser han bestemt at det en konsernpolicy.
– Det er redaktørenes oppgave å orkestrere og utforme avisenes meninger og presentasjonen av disse. Fra konsernets side har vi satset tungt på å utvikle debattarenaene og ivaretakelsen av samfunnsdebatten og meningsdannelsen. Skurdal ønsker også en debatt om måltall i redaksjonelle miljøer, skriver Finslo.
Og fortsetter:
– De såkalte KPIene, en betegnelse som vi burde bytte ut med noe annet og mer presist, er ikke noen utfordring for den redaksjonelle friheten, men kan bli det hvis man bruker verktøyet feil og uten forståelse for hva redaksjonenes oppdrag er.
