Aviskonkurranse er bra i hele landet

Tidligere Lofot Tidende-redaktør Erik Magnus Samland og Avisa Lofoten-eier Robin Røkke utfordrer Amedia på hva vi synes om aviskonkurranse. 

Spørsmålet er lett å svare på: Vi mener aviskonkurranse er bra og sunt. Når to eller flere aviser konkurrerer om leserne i samme dekningsområde betyr det at saker dekkes grundigere og bedre. 

Et ganske rimelig angrep på Amedia

Konkurrerende aviser tar gjerne ulike valg, både når det kommer til innholdsprofil, hvor dypt og grundig de velger å gå inn i ulike saker, hva avisen mener på leder- og kommentarplass og hvilken lokal debatt de velger å legge opp til. I tillegg blir det som regel flere abonnenter og journalister i to aviser, enn hvis én avis har monopol i et marked. Summen er mer demokrati og meningsmangfold. 

Derfor har Amedia de siste årene gått inn og etablert nye aviser i flere av de største medieblindsonene i Norge. Først i Trondheim, deretter i Oslo – og fra 1. august i Kristiansand. 

Også konkurrentene blir bedre 

Og det har virket. Bare få måneder etter oppstarten viste våre egne opptellinger at Avisa Oslo leverte tre ganger flere unike saker fra Oslo enn noen av konkurrentene. Samtidig førte den økte konkurransen til at Aftenposten investerte 20–25 millioner kroner i en styrket Oslo-dekning, knyttet til blant annet politikk, byutvikling, og kulturliv. Tilsvarende så vi i Trondheim, der Adressa svarte på etableringen av Nidaros ved å ansette ti nye årsverk. 

På samme måte mener vi konkurranse er til det gode også i de markedene der Amedia eier den største avisen. Det gjør både Nordlys og Telemarksavisa bedre og mer skjerpet å konkurrere med iTromsø og Varden. Og det er bra for folk i Kongsvinger at MittKongsvinger for få år siden etablerte seg som en konkurrent til Glåmdalen. 

Når man kaller Khan for den «omstridte journalisten», snakker man myndighetenes språk

Konkurranse har vi også innenfor Amedia. Porsgrunns Dagblad ligger innenfor dekningsområdet til Telemarksavisa, og konkurrerer hardt med både TA og Varden om abonnentene i Telemarks nest største by. Redaktørene i Amedia-avisene i Telemark er heller ikke fremmed for å kritisere hverandre på lederplass. 

Et annet eksempel har vi i Lofoten, der Lofot-Tidende konkurrerer hardt med regionavisen Lofotposten om å levere det beste nyhetstilbudet for innbyggerne i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes – selv om begge avisene, som Samland skriver, har vært under samme eierskap siden 1998. 

Dyrekjøpt erfaring 

Nettopp i Lofoten gjorde Amedia seg i 2014 en viktig erfaring om verdien av hver enkelt avis og merkevare. I et krevende annonsemarked med behov for store kostnadskutt ble det gjort et forsøk på å bygge en felles nettavis med felles ledelse for Lofot-Tidende og Lofotposten. Tanken den gang var at man gjennom å forene kreftene kunne få til mer enn i to nettaviser med redusert bemanning og kapasitet. 

Forsøket var feilslått. Fra første stund førte det til sterke reaksjoner fra lesere og lokalsamfunnet i Lofot-Tidendes dekningsområde, som forventet sin egen redaktør og sin egen nettavis. Det avfødte også den nye konkurrenten Avisa Lofoten. Da vi under ett år senere snudde og tilbakeførte Lofot-Tidende handlet det ikke om å stoppe Avisa Lofoten, men om at abonnentene til Lofot-Tidende regelrett flyktet fra avisen i høyt tempo. Vi hadde altså oppnådd det motsatte av det vi ønsket oss. 

Hei klikkjegere, det er nok nå

Siden 2015 har Amedia, blant annet gjennom konsernets avdeling for innholdsutvikling, støttet Lofot-Tidende i å vinne tilbake abonnentene som forsvant. Som eiere har vi investert og latt avisen gå med underskudd, mens redaksjonen har jobbet hardt for å skape bedre resultater. I 2021 gikk avisen for første gang på syv år med overskudd. 

Samtidig har vi også støttet Lofotposten, som siden 2015 har lagt bak seg fremgangsrike år som regionavis for hele Lofoten. Og Avisa Lofoten har altså etablert seg, forhåpentligvis for å bli. 

Sterk konkurranse 

For Nu Publishing i Nordland er historien annerledes. Oppkjøpet var ikke et fiendtlig tiltak for å stilne en konkurrent. Eierskiftet var en bevisst satsing på lokaljournalistikk gjennom et aviskonsept som kunne gjentas flere steder, og en utvikling både Amedia og gründerne bak selskapet sto bak. 

Ved oppkjøpet garanterte Amedia i tråd med vår utgivererklæring at vi skulle sikre Nu-avisenes selvstendighet, og at konkurransen med de eksisterende Amedia-avisene i Nordland skulle fortsette med uforminsket styrke. 

Siden har konkurransen mellom avisene pågått for fullt, både i Mo i Rana og i Bodø. Og mediemangfoldet i nord er utvidet med etablering av ny avis i Harstad. Redaktørene i de omtalte avisene vil nok kunne skrive under på at historien tvert imot har vist at det er fullt mulig å være arge konkurrenter under paraplyen til samme konsern. 

Til slutt bør det ikke overraske noen at aviskonkurranse også handler om konkurranse om hoder. Mer enn én oppglødd redaktør har nok jublet over å hente over en dyktig journalist, redaktør eller kommentator fra konkurrenten. Det tenker jeg må være lov, uansett om det skjer i Nordland eller i riksaviser med adresse Akersgata.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

✕