Kritisk til Amedia: – Synd hvis de skal sabotere en strategi bransjen var omforent om

Det siste halvåret har et titalls Amedia-aviser kuttet frekvensen. 

Alle avisene har valgt de samme utgivelsesdagene, nemlig tirsdag, torsdag og lørdag, eller to av disse. 

Klassekampen har ingen planer om å kutte antall utgivelsesdager, men er en av avisene som likevel kan bli rammet av Amedias valg. 

Avtroppende daglig leder i Klassekampen, Christian Samuelsen er kritisk til at flere av Amedia-avisene nå har valgt tirsdag, torsdag og lørdag som papiravis-dager. Et mulig bortfall av fredagsavisen, bekymrer mest.

– Hvis Amedia er låst til disse ukedagene, sier de til folk i store deler av landet at de ikke vil kunne få for eksempel D2 eller A–Magasinet på fredager slik som vi som bor i og rundt de store byene får, sier Samuelsen til Medier24, og legger til:

– Det er synd hvis de skal bruke sin monopolmakt til å sabotere en strategi som mange i bransjen var omforent om. Nemlig å lage fyldige helgeutgaver på papir, mens man kanskje digitaliserer ukesopplaget i større grad.

Amedia, Polaris Media og
Schibsted står for distribusjonen
av aviser i Norge

Som hovedregel utføres det av konsernet som har nummer én-avisen i området.

Amedia eier distribusjonen i områder som Romerike, Vestfold og store deler av Nord-Norge.

Avisene er avhengig av samkjøring for å kunne bære kostnadene av distribusjonen. Det fungerer som et spleiselag, og når en avis kutter i frekvens, kan det få konsekvenser for andre. 

Aftenposten sluttet med søndagsavis

Da kuttet VG søndagsavisen
nord for Namsos

Da Aftenposten sluttet med søndagsavis ved nyttår betød det at VG måtte bære hele kostnaden for distribusjonen i deler av landet. De valgte da å kutte ut søndagsavisen i områder nord for Namsos, og enkelte distrikter på vestlandet. 

Christian Samuelsen vil gjøre det han kan for å få ut avisen alle steder, uavhengig av Amedias valg.

– Blir det kutt i frekvens i deler av landet, må vi se om det finnes muligheter til å komme ut i de områdene på en annen måte, sier Samuelsen.

Han legger til at Klassekampen har sin redaksjonelle strategi, og at den, så langt det er mulig, må bestemmes i Klassekampens redaksjon og styre - ikke i konsernledelsen i Amedia.

– Men når alt kommer til alt, er det slik at når store konserner får monopol på distribusjon så er det de som bestemmer hvem og hvilke deler av landet som skal ha tilgang til papiravis.

Han sier det vil påvirke leveransen i grisgrendte strøk.

Amedia-konsernet eier 81 papiraviser. Bare ni aviser i Amedia gis fortsatt ut på papir mandag til lørdag, mens resten gis ut sjeldnere. 

Fra 2017 og framover har 35 av Amedia-avisene kuttet frekvensen. 

De som kuttet tidlig i perioden, valgte mandag onsdag og fredag som utgivelsesdager, noen beholdt også torsdagen. 

I 2020 var det imidlertid to aviser som valgte tirsdag, torsdag og lørdag istedet. 

I etterkant er har ytterligere 12 aviser kuttet frekvensen til tre dager i uka. Alle disse valgte tirsdag, torsdag, og lørdag, som ser ut til å være den nye standarden i Amedia. 

Sist kuttet Oppland Arbeiderblad, Østlendingen og Glåmdalen i oktober 2022, etterfulgt av Østlands-Posten (ØP), Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad i desember. 

I forrige uke annonserte også Tidens Krav at de går fra fem til to dager, og denne uken fulgte tre nye Amedia-aviser etter og gikk ned i frekvens. De valgte også tirsdag og torsdag, eller bare torsdag. 

– Satt bransjestandard

Etter påske kuttet Dagsavisen fra seks til tre utgaver, etter å ha fått et kraftig kutt i pressestøtten i fjor. 

Også de valgte tirsdag, torsdag og lørdag. 

Sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm sier at de aldri vurderte noe annet enn de tre dagene.

– Vi styrer ikke dette selv, vi har sett hva de andre har gjort

– Vi har sett at de tre dagene har blitt det foretrukne for Amedia-avisene, og de har gått tungt inn og satt en bransjestandard. Da ville ikke vi gå imot den, sier han til Medier24 og legger til:

– Det vil være dumt av oss å forsøke å bygge avislesingsvaner på andre dager.

Han legger til at strukturen med annenhver dag er fornuftig, når man må kutte i frekvensen.

– Og mandag er en dårlig avisdag. Det er dyrt å produsere i helgene. Men det finnes argumenter for at fredag er bedre enn lørdag. Annonsehandelen er bedre på fredag, sier han.

Finnes ingen alternativer

Konsernsjef i Mentor Medier, Per Magne Tveiten, sier til Medier24 at det har hatt en betydning at Amedia har vært tydelige på at de legger opp til distribusjon tirsdag, torsdag og lørdag.

– Vi er prisgitt deres prisstruktur og hvilke områder
de vil distribuere på hvilke dager, sier Tveiten














–Grunnen til at det er Amedia som påvirker, er at det er de som kutter kraftigst

Han forteller at de er nødt til å følge utviklingen tett, og at det finnes ingen alternativer enn den distribudsjonsstrukturen som er. 

– Det er de som setter standarden for hvilke dager og geografiske områder som skal gjelde, sier han.

– Mange ubesvarte spørsmål

Tveiten sier at Mentor ikke har noen planer om ytterligere papirfrekvens-kutt i konsernets aviser.

– Men vi følger utviklingen tett og gjør vurderinger løpende. Det har vært en stor økning i distribusjonskonstadene, og det er usikkerhet rundt hvordan de vil utvikle seg. Det er mange ubesvarte spørsmål på dette området, sier han.

 – Har utviklingen gjort at papiravisens død kommer nærmere?

– Ja, papiravisen har aldri vært under større press enn den er nå. Den har blitt langt mindre lønnsom med papirprisen, trykk-kostnadene og distribusjonen.

– Avisene har valgt dager

Amedia er blitt forelagt kritikken. 

Konserndirektør med ansvar for trykk og distribusjon i Amedia, John Kvadsheim, sier at han ikke er enig i kritikken fra Samuelsen. 

– Grunnet endrede medievaner foretrekker stadig flere abonnenter digitale løsninger framfor papiravisen, det betyr at det blir langt mellom hver postkasse som papiravisen skal leveres i. Resultatet er at distribusjonskostnadene per avis øker kraftig, sier han til Medier24. 

Han legger til at det i distriktet er høyere etterspørsel etter lokalaviser enn  aviser som Klassekampen.

– Derfor er det også lokalavisene som får de høyeste distribusjonskostnadene. Våre redaktører og lokale avisstyrer må kunne ta beslutninger tilpasset sine leseres vaner og lokale kostnadsbilde, slik at de kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag best mulig, sier Kvadsheim. 

Han legger til at på samme måte som avisene må ta slike beslutninger, må mediedistribusjonen gjøre det samme. 

– Noen steder kan konsekvensen være at man må redusere antall ombæringsdager eller også overføre ombæringen til Posten.

Kvadsheim sier at avisene som har valgt å redusere frekvens, også har valgt hvilke dager de ønsker å gi ut papiravis. 

– Mange har valgt tirsdag og torsdag, fordi det er mest praktisk med hensyn til distribusjon og annonsører. I valget mellom fredag og lørdag har mange aviser valgt lørdag for å få en rytme med annenhver dag fra tirsdag. 

Papirprisen doblet seg på ett år: Kostet avisene over 100 millioner