Når man kaller Khan for den «omstridte journalisten», snakker man myndighetenes språk

Norske medier som dekker situasjonen i Pakistan har et stort problem – den ensidige tilgangen til informasjon.

Altfor ofte ser vi at en nøytral nyhet blir får myndighetenes vridning på seg, og når myndighetene er den, i mine øyne, stadig mer fascistisk orienterte gjengen som styrer landet i dag, så ender journalistene med å fremme deres agenda.

Jeg tenker på instanser som dekningen i bladet Journalisten av kidnappingen av den kjente journalisten Imran Riaz Khan. Før jeg kommer til kritikken er det greit å si at det tross alt er kjempepositivt at den stadig forverrede situasjonen for journalister i Pakistan dekkes i norsk presses eget fagblad.

Rockefestival boikotter Drammens Tidende

Artikkelen er for øvrig greit refererende, men når man kaller Khan for den «omstridte journalisten» så snakker en myndighetenes språk. For hva gjør en journalist omstridt? Khan er en av de mest kjente, anerkjente og populære journalistene i Pakistan.

Bare omstridt for makthaverne

Nå frykter organisasjonen reportere uten grenser for hans liv. Da er den språklige drakten vi ifører nyheten ekstra viktig. Khan har vært sterkt kritisk til myndighetene, men omstridt, det er han bare for makthaverne.

Noe annet som gjør saken enda mer skremmende er at en annen journalist, «omstridt» i de samme kretser, ble myrdet i det som kan virke som et bestillingsdrap gjennomført av kenyansk politi.

Arshad Sharif var en tydelig, klar og kritisk stemme mot regimeendringen som skjedde i Pakistan. Han ble forfulgt og plaget til å først forlate Pakistan, så De forente arabiske emirater (UAE) hvor han først søkte tilflukt, og endte til slutt i Kenya hvor han altså ble myrdet.

Pakistans trolig beste gravejournalist var altså ikke omstridt, bare kritisk slik journalister skal være, og det samme kan sies om Imran Riaz Khan.

Men det er mer et mønster enn bare noe vi ser i en sak i ny og ne.

Vesentlig kontekst må med

Ta for eksempel fakta i NTB-saker om Pakistan, og den tidligere statsministeren Imran Khan (ja, han heter nesten det samme som journalisten).

Påstander som «Khans støttespillere har også satt fyr på flere statlige bygg, blokkert veier og ødelagt eiendommer som tilhører militæret», kan gjerne presenteres som myndighetenes versjon, men det fordrer at man også informerer om at Khan og partiet hans benekter dette.

NRK-veteranen dekket flom­katastrofen i Pakistan: – Det var veldig sterke inntrykk

Eller når man igjen i en NTB-sak informerer om arrestasjonen av eksstatsminister Khan, er det viktig at en også forteller om at arrestasjonen ble erklært ulovlig av høyesterett.

I en senere sak fra NTB har de imidlertid med denne viktige informasjonen.

Slike detaljer er vesentlige å ha med, og gir en mye bedre bakgrunn for informerte meninger.

En tilsynelatende nøytral formidler som ender opp med å bare videreformidle myndighetenes versjon er alt annet enn nøytral.

Hva er så løsningen? Det riktigste vil nok være å faktisk få fram informasjon fra flere sider, men det skjønner jeg er vanskelig i en tid hvor det knapt finnes medier som får fram opposisjonens side av saken.

Men et minstemål bør være å være svært tydelig på at det er påstander fra myndighetene man fremmer, og ikke nøytrale fakta.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.