Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen ønsker Amedia velkommen om det skjer:
– Alle store norske byer burde hatt to redaktørstyrte aviser, sier Ljøstad.
Amedia har fått 9.000 abonnenter i Trondheim, men vil ikke kommentere sine planer for andre mulige nettaviser.
– Vi har ingen kommentarer til våre planer fremover, det tror jeg du forstår, sier konserndirektør Pål Eskås, som har regionansvar for mediehus i Amedia.
Odd Bjørn Jensen har drevet gratisaviser på Sørlandet i over tjue år. De siste åtte årene har hans Tvende Media også hatt ansvaret for lokalavisen Arendals Tidende.
Ingen av delene har vært god butikk de siste årene, men Jensen har bedyret at han er opptatt av å holde liv i titlene og familiene til de som jobber for ham.
Men høsten 2019 ble han kontaktet av Amedias regiondirektør Jan Arild Tveten, som har ansvaret for Agder og Telemark.
Amedia har fra før Porsgrunns Dagblad og Telemarksavisa i øst, men sørover har Amedia kun relativt små Aust-Agder Blad i Risør og Tvedestrandsposten.
Deretter stanger konsernet i det som var Schibsted, men som nå har blitt en sørlandsskog av Polaris-aviser, fra Agderposten og Fædrelandsvennen, med alle sine småaviser i Grimstad, Lillesand, Mandal, Farsund og noen innlandsaviser.
Først når man kommer vest til Lyngdal kommer Amedia til syne i Lyngdal og så Flekkefjord gjennom oppkjøpet av Nordsjø Media, før Jæren med en haug Amedia-aviser dukker opp.
Det sentrale Sørlandet er altså et ødeland for Amedia, men høsten 2019 ville sjefene endre på dette, ifølge Odd Bjørn Jensen, som fikk besøk av konserndirektør Pål Eskås og Jan Arild Tveten i november 2019.
– Nyheten om satsingen på Nidaros kom noen dager etter at de var hos oss, forklarer Jensen.
Jensen er papirmann, og gratisavisene og distribusjonsnettet er møysommelig bygget opp, og Arendals Tidende er ikke bare en digital nybrottsavis heller.
De møttes i Jensens lokaler i Havnegaten i Arendal.
– Diskusjonen havnet om hvordan Arendals Tidende kunne utvikle seg til en Amedia-avis, og hva et lignende konsept kunne være i Kristiansand, sier Jensen.
Faktisk var nabobyen i vest, hvor Jensen kun hadde gratisaviser, vel så interessant for Amedia som Arendal, sier han.
– Det var ikke bare snakk om Arendal. Amedia var i samtalene med oss veldig nysgjerrige på Kristiansand, for å si det sånn, hvordan vi trivdes der, og se om det var mulig å skape en konkurrerende plattform til Fædrelandsvennen, sier Jensen.
– Det problematiske var at min filosofi som gratisavismann kolliderte med Amedia, som ville satse på abonnementsavis på nettet. Jeg syntes det var galskap å legge ned gratisaviser på papir for å lage nettbasert abonnementsavis. Ja, det var vanskelig for meg å skulle se at mitt system skulle slaktes og inn i noe annet. Jeg har ansvar for mange ansatte, som er avhengige av gratisavisene, mens Amedia bare var interessert i abonnementsmasse og journalister, sier Jensen.
Samtalene fortsatte imidlertid frem mot nyttår, mens i 2020 hadde ikke partene hatt kontakt. Jensen har vært opptatt av å holde hodet over vannet, og Amedia har han ikke hørt mer fra.
Odd Bjørn Jensen.Ole Dag Kvamme
– Etter vår siste samtale skulle vi satse på mindre papir og mer digitalt, og sørge for å holde og øke abonnementsmassen til Arendals Tidende, for å fortsette samtalene med Amedia. Vi tenkte vi kunne prøve å tilpasse oss og få til et opplegg med Amedia, men vi skrinla alt da pandemien kom. Det har ikke blitt flere samtaler, sier Jensen.
Noen uker senere skaffet Amedia AS domenene arendalnå.no og arendalnaa.no fra Domeneshop. Dermed var Amedia klare, hvis de ønsket å rulle ut. (Stedsnavn som Arendal.no er ikke mulig å registrere. Arendal24 er ikke tatt, journ. anm.)
Amedia har ikke tatt i bruk arendalnaa.no. Amedia har heller ikke kjøpt andre nettsteder som heter noe med «nå» eller «naa».
Men på Østlandet har konsernet registrert en rekke «puls»-steder, blant annet Nannestad, Lørenskog og Lillestrøm.
– Det er ingen regler som hindrer noen i å registrere domener for å blokkere andre å utvikle sine nettsteder, så det tok ikke lange tiden før Fædrelandsvennen registrerte kristiansandnaa.no, for å demme opp for mulig konkurranse, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen.
– Over tid har vi forsøkt å ta eierskap til de fleste relevante domene lokalt. Det handler både om sikre egne utviklingsprosjekter og å demme opp for konkurranse, sier Ljøstad.
Han mener avisen er godt forberedt, og hilser en mulig konkurranse fra Amedia velkommen:
– Konkurranse mellom redaktørstyrte medier er et gode for alle. Både leserne og redaksjonene. Alle store norske byer burde hatt to redaktørstyrte aviser, sier Ljøstad.
Fevennen forventer konkurranse
Vi skal møte det med full styrke, sier Ljøstad, som forventer en eventuell avis på linje med Nidaros.
– Hvis Amedia kommer regner jeg med de etablerer en ren nettavis etter samme konsept som de har gjort i Trondheim, sier Ljøstad.
Litt lenger vest overtok altså Amedia for to år siden Nordsjø Media, og med det Avisen Agder i Flekkefjord, som var papirorientert.
Der har pipen fått en annen lyd, det er digital satsing for alt det er verdt, og journalistene rapporterer om et lite sjokk i møtet med virkeligheten, da Amedia tok i bruk måleverktøy som viste hvilke saker som faktisk ble lest.
– Tidligere rakk vi fingeren i været for å se hvor det blåste, og hadde våre teorier om hva som ble lest. Nå ser vi det akkurat, og har på godt og vondt fått måleverkøy for salg og lesing av saker, sier redaktør Kristen Munksgaard i Avisen Agder.
Som andre aviser har han mistet annonseinntekter, men har økt abonnementsinntekter.
– Vi har tatt noen digitale kvantesprang, og har en større leserskare på nett enn for to år siden. Mens vi tidligere refererte fra kommunestyremøter, livestreamer vi de heller nå, og lager saker bak vedtakene der vi finner stoff, sier Munksgaard.
Jæren er full av Amedia-aviser, og sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad sier han er omringet av dem, og er klar for enda mer konkurranse.
– Vi er omringet av Amedia-aviser i alle himmelretninger, sier Helle, og ramser opp:
– Vi har Haugesunds Avis i Nord, vi har Bygdebladet og Solabladet i vest, og vi har Sandnesposten, Jærbladet og Dalane Tidende i Sør og vi har Strandbuen i øst, så vi konkurrerer med Amedia hver dag. Det synes jeg er stimulerende og bra, og det håper jeg fortsetter, sier Helle.
I tillegg driver Dagsavisen-konsernet Rogalands avis langt inn i Stavanger.
Mens Helle jobber hardt for å øke de digitale inntektene og nulle ut effekten av papiret, slipper Amedias nye satsinger å tenke på det.
– Nidaros og Avisa Oslo må vise digital bærekraft med én gang, de har ingen papir å tenke på, verken på pluss eller minussiden, så dette er selvsagt interessant, sier Helle.
Selv tror han markedet har rom for flere, og ønsker en eventuell ny nettavis fra Amedia velkommen.
Amedia: – Har gjennomført analyser
Medier24 har vært i kontakt med Pål Eskås, som altså ikke ønsker å kommentere verken pågående eller planlagte satsinger, ei heller uttalelsene til Odd Bjørn Jensen.
For spørsmål om den generelle satsingen og utrullingen av nye nettsteder viser Eskås til konsernledelsen.
– Vi har selvfølgelig gjennomført analyser over ulike muligheter i Norge - og det er på bakgrunn av disse analysene at vi valgte å etablere aviser i for eksempel Trondheim og Oslo. Vi kommenterer for øvrig verken vurderinger eller fremtidige planer, sier Pål Nedregotten, konserndirektør for innovasjon, forretningsutvikling, strategisk analyse, utvikling og forbrukerutvikling i Amedia.
Pål Nedregotten
Han sier de har sett en rask vekst både innen lesere og abonnenter i Harstad, Trondheim og Oslo.
– Generelt mener vi at lanseringene har gjort journalistikken i alle byene bedre, både ved å tilføre andre perspektiver og ved å åpne for en sunn og skarp journalistisk konkurranse. Det kommer åpenbart innbyggerne til gode, sier Pål Nedregotten.
Med iHarstad så har vi på rekordtid tatt en sterk posisjon i lokalsamfunnet, med Nidaros har vi fått et glimrende utgangspunkt for videre vekst med godt over 9.000 veletablerte abonnenter, og etter litt over to måneder i drift er det klart at Avisa Oslo overleverer på våre innledende målsettinger, sier Nedregotten.
– Er de 9000 fullprisbetalende eller rimelige inngangsabonnenter?
– En sunn abonnementsmasse vil alltid være en kombinasjon av de to gruppene. Målet er åpenbart å ha flest mulig lojale og fornøyde abonnenter, og det har vi lykkes godt med i Trondheim, sier Nedregotten.
