Magasinet Altså brøt bevisst Vær varsom-plakaten. Men brøt de egentlig god presseskikk?

I et intervju i Medier24s podkast Pressepodden, forteller Ida Eliassen-Coker, som er redaktør i det feministiske magasinet Altså, at de bevisst brøt Vær varsom-plakaten i en sak om voldtekt.

I den gjeldende saken fortalte en norsk kvinne om hvordan hun hadde brukt kunst til å bearbeide et tidligere overgrep. I artikkelen ble også den angivelige overgriperen nevnt, men vedkommende skal ha blitt fullstendig anonymisert. Likevel oppfordret Redaktørforeningen den gang magasinet til å gi mannen samtidig imøtegåelse i tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.14. Grunnlaget var at det var mulighet for at mannen kunne kjenne seg selv igjen i artikkelen.

Altså-redaksjonen valgte likevel å gå imot Vær varsom-plakaten og Redaktørforeningens råd av hensyn til kildens sikkerhet fordi hun rett og slett var livredd mannen.

DEBATT:

Altså, voldtekt og imøtegåelse

Anonymisering som en «quick fix»

Eliassen-Coker begrunner avgjørelsen med at det var liten sjans for at mannen ville få med seg saken i et magasin med hovedsakelig kvinnelige lesere. Til spørsmålet om hvordan redaksjonen kan forsvare en slik avfeiing av samtidig imøtegåelse, peker hun på at hun er enig i at samtidig imøtegåelse er en selvfølge, men at de i dette tilfellet uansett anonymiserte mannen.

Det skriver hun også i debattinnlegget «Vær varsom-plakaten knebler voldtektsofre». Eliassen-Coker foreslår dessuten en endring av Vær varsom-plakaten fremfor å skulle følge punktet om samtidig imøtegåelse i saker hvor det er mulighet for å sette noen i fare. Men er en endring egentlig nødvendig? Og hvor går grensen for samtidig imøtegåelse når man anonymiserer? Er anonymisering en quick fix?

Det er selvfølgelig viktig å stille spørsmål ved om anonymisering er et litt for enkelt alternativ til samtidig imøtegåelse, men i dette tilfellet ville den letteste «løsningen» for magasinet vært å droppe saken, noe som ville ha vært kontraproduktivt overfor nettopp journalistikkens samfunnsrolle.

Som oftest vil det være god presseskikk å informere selv anonyme personer som er nevnt i en sak, men dersom magasinet hadde gitt mannen i denne saken samtidig imøtegåelse, ville de ha begått et stort tillitsbrudd mot sin egen kilde og ikke minst kunne ført til at flere i en lignende, sårbare situasjoner vil vegre seg for å snakke med journalister om dette vanskelige temaet som sjelden snakkes om.

DEBATT:

Vi snakker bare om anonyme overgripere!

Ivaretar andre tungtveiende punkt i VVP

Altså-redaktøren innrømmer selv å bevisst ha gått imot VVP, men er det like sikkert at de brøt med god presseskikk?

Her virker det som at redaksjonen har gjort en grundig avgjørelse om å verne om både identitet og sikkerhet til de nevnte i saken. Og er det ikke nettopp det som er poenget med presseetikk?

Når magasinet virker å både gjøre grundige presseetiske vurderinger og vektlegger å trykke en sak de anser som viktig, opplever jeg Altså som et magasin som i større grad viser god presseskikk enn dårlig. Og ikke minst som en redaksjon med integritet og respekt for kildene sine.

Dessuten ivaretas et annet tungtveiende punkt i det samme rammeverket i Altså-artikkelen, nemlig punkt 3.4- vern om pressens kilder. Punktet om kildevern omtales i VVP som et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. Jeg gjentar, kildevernet er en forutsetning for at pressen skal fylle sin samfunnsoppgave.

Dette sier redaktørene og Presse­forbundet om 4.14-nekten

Kan det være god presseskikk å bryte Vær varsom-plakaten?

Vær varsom-plakaten er viktig og det er prisverdig å være prinsipiell i alvorlige og vanskelige saker, men det er vanskelig å følge presseetikkens rammer uten å ta enkelte skjønnsbaserte avgjørelser.

Det hender stadig at journalister tolker VVP ulikt, som i hvem man anser som en urutinert kilde. Dermed er det logisk at man ikke kan følge plakaten slavisk.

Det kan være verdt å spørre seg om det i enkelte tilfeller faktisk kan være god presseskikk å bryte Vær varsom-plakaten. I dette tilfellet er det vanskelig å se for seg at noe annet skal måtte veie tyngre enn hensynet til en kildes sikkerhet.

Jeg har inntrykk av at Altså har gjort de beste redaksjonelle avgjørelsene de kunne ha gjort, med de forutsetningene de hadde, for å få publisert en sak som er en viktig del av deres rolle i medielandskapet.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.