Dette sier redaktørene og Presseforbundet om 4.14-nekt
Ansvarlig redaktør i Altså, Ida Eliassen-Coker, mener punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten gjør at en stor gruppe mennesker ikke får komme til ordet, og ønsker endringer i punktet. Redaktørene og Presseforbundet er ikke enige.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Forrige torsdag gjestet ansvarlig redaktør i Altså, Ida Eliassen-Coker, Pressepodden.
I den syvende utgaven av magasinet Altså fortalte en kvinne om hvordan hun bruker kunst for å bearbeide at hun angivelig skal ha blitt utsatt for en voldtekt.
Mannen som anklages i saken er anonymisert. Han har heller ikke fått muligheten til å imøtegå anklagene, da de ikke har kontaktet mannen.
– Jeg vil heller forandre på plakaten enn å følge det punktet. Jeg vil ikke utsette noen for fare når de er anonymisert, sa Eliassen-Coker under pressepodden.
– Man har en enorm gruppe med mennesker som ikke får komme fram med historiene sine hvis vi skal høre på Vær Varsom-plakaten. 1 av 10 norske kvinner opplever voldtekt.
I Pressepodden sa Eliassen-Coker at hun håper på reaksjoner og en diskusjon rundt Vær Varsom-plakaten punkt 4.14.
Altsås redaktør har også skrevet en kronikk om temaet.
Medier24 har ringt tre redaktører og generalsekretæren i Norsk Presseforbund for å høre hva de mener om Eliassen-Cokers valg om å ikke følge punkt 4.14 i VVP.
– Grunnleggende prinsipp
Ansvarlig redaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, er ikke enig med Eliassen-Cokers vurderinger.
– Dette er ganske langt unna sånn jeg mener man bør jobbe presseetisk. Saker blir aldri dårlige av å la den angripende part komme til ordet. For meg er samtidig imøtegåelse et grunnleggende prinsipp i presseetikken og tilsvarer kontradiksjonsprinsippet i jussen, sier Beverfjord til Medier24.
Bakgrunnen for at Eliassen-Coker og magasinet Altså ikke oppfylte VVP punkt 4.14 i den omtalte saken er at de mener plakatens krav om samtidig imøtegåelse knebler voldtektsofre og stjeler deres ytringsfrihet.
– Er det ikke pressens rolle å formidle slike historier?
– Det er pressens oppgave å jobbe innenfor de ufravikelige og grunnleggende kravene i VVP. Journalistikken blir bedre når man oppfyller kravet om samtidig imøtegåelsen. Å innhente samtidig imøtegåelse er også viktig for å oppfylle kriteriene i VVP 3.2, som handler om å være kritisk i valg av kilder og sikre at informasjonen er korrekt.
– Er det forenlig å være med i Norsk Redaktørforening og nekte å følge Vær Varsom-plakaten?
– Overordnet skal det være takhøyde nok i NR til at redaktører må kunne reise denne type debatter, selv om jeg uenig med henne. Vi har hatt en del bevegelser i tolkningen av Vær varsom-plakaten som har vært drevet frem av at redaktører som har utfordret den, svarer Beverfjord og viser til omtalen av selvmord.
– To viktige prinsipper
Tora Bakke Håndlykken er nyhetsredaktør i VG.
Hun synes det i utgangspunktet er bra at problemstillingen blir løftet.
– Jeg synes det er et prisverdig initiativ å løfte denne debatten og gi en svak gruppe en stemme, selv om jeg ikke er enig i løsningen, sier Håndlykken til Medier24.
Samtidig mener hun at det er grunnleggende at folk som blir utsatt for alvorlige beskyldninger og som kan identifiseres må få mulighet til å svare på det.
Håndlykken peker også på at det er en sentral oppgave i journalistikken å belyse en sak bredest mulig. Hun mener viktige perspektiver som erkjennelse, forståelse eller total avvisning kan ligge i en samtidig imøtegåelse og er viktig for både leseren og den angripende part.
– Men er det ikke nettopp pressens rolle å gi de svake gruppene en stemme?
– Jo, det er grunnleggende. Men der møter to viktige prinsipper hverandre, og det gjør det vanskelig. Jeg mener det viktigste i denne sammenhengen er at den som blir utsatt for anklager får svare på dem, og at alternativet i enkelte, helt spesielle tilfeller dermed blir å anonymisere saken helt, svarer Håndlykken som også er nestleder i NR.
– Er det forenelig å være med i NR og nekte å følge Vær Varsom-plakaten?
– I utgangspunktet så opplever jeg det som en debatt rundt et spørsmål i VVP. Slike konkrete saker blir behandlet i Pressens Faglige Utvalg om man ser et overtramp. Det fungerer godt, og jeg mener rammene ligger der.
– Ikke den beste måten å utfordre punkt 4.14
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener det ikke er behov for å endre punkt 4.14 i VVP.
– Jeg mener den står seg godt. Det er viktig å holde på det helt grunnleggende premisset om å gi samtidig imøtegåelse. Jeg forstår noen av dilemmaene i saken, men her ville det kanskje vært mulig å anonymisere.
– Du har mulighet til å klage inn saker på eget initiativ til PFU. Har du vurdert det?
– Jeg har ikke vurdert det. Men jeg må si at jeg mener det ikke er den beste måten å utfordre punkt 4.14. Det er godt mulig å argumentere for endringer uten å ønske å bryte VVP.
Medier24 har også vært i kontakt med nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem. Hun hadde ikke anledning til å bli intervjuet på telefon, men svarer skriftlig.
– Ida Eliassen-Coker har rett i at det er krevende å ivareta sårbare kilder i saker om overgrep og voldtekt, men løsningen kan ikke være å gå på akkord med presseetikken, skriver Østrem og fortsetter:
– En som blir beskyldt for voldtekt eller andre kriminelle handlinger, må kunne få mulighet til å få tilsvar. Vår jobb som redaksjon er å klare å ivareta kilders trygghet på andre måter enn ved å bryte Vær Varsom-plakaten.
