Forrige torsdag gjestet ansvarlig redaktør i Altså, Ida Eliassen-Coker, Pressepodden.
I den syvende utgaven av magasinet Altså fortalte en kvinne om hvordan hun bruker kunst for å bearbeide at hun angivelig skal ha blitt utsatt for en voldtekt.
Mannen som anklages i saken er anonymisert. Han har heller ikke fått muligheten til å imøtegå anklagene, da de ikke har kontaktet mannen.
– Jeg vil heller forandre på plakaten enn å følge det punktet. Jeg vil ikke utsette noen for fare når de er anonymisert, sa Eliassen-Coker under pressepodden.
– Man har en enorm gruppe med mennesker som ikke får komme fram med historiene sine hvis vi skal høre på Vær Varsom-plakaten. 1 av 10 norske kvinner opplever voldtekt.
I Pressepodden sa Eliassen-Coker at hun håper på reaksjoner og en diskusjon rundt Vær Varsom-plakaten punkt 4.14.
Altsås redaktør har også skrevet en kronikk om temaet.
Medier24 har ringt tre redaktører og generalsekretæren i Norsk Presseforbund for å høre hva de mener om Eliassen-Cokers valg om å ikke følge punkt 4.14 i VVP.
Vær Varsom - Plakatens punkt 4.14:
De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
– Grunnleggende prinsipp
Ansvarlig redaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, er ikke enig med Eliassen-Cokers vurderinger.
– Dette er ganske langt unna sånn jeg mener man bør jobbe presseetisk. Saker blir aldri dårlige av å la den angripende part komme til ordet. For meg er samtidig imøtegåelse et grunnleggende prinsipp i presseetikken og tilsvarer kontradiksjonsprinsippet i jussen, sier Beverfjord til Medier24.
Bakgrunnen for at Eliassen-Coker og magasinet Altså ikke oppfylte VVP punkt 4.14 i den omtalte saken er at de mener plakatens krav om samtidig imøtegåelse knebler voldtektsofre og stjeler deres ytringsfrihet.
– Er det ikke pressens rolle å formidle slike historier?
– Det er pressens oppgave å jobbe innenfor de ufravikelige og grunnleggende kravene i VVP. Journalistikken blir bedre når man oppfyller kravet om samtidig imøtegåelsen. Å innhente samtidig imøtegåelse er også viktig for å oppfylle kriteriene i VVP 3.2, som handler om å være kritisk i valg av kilder og sikre at informasjonen er korrekt.
– Er det forenlig å være med i Norsk Redaktørforening og nekte å følge Vær Varsom-plakaten?
– Overordnet skal det være takhøyde nok i NR til at redaktører må kunne reise denne type debatter, selv om jeg uenig med henne. Vi har hatt en del bevegelser i tolkningen av Vær varsom-plakaten som har vært drevet frem av at redaktører som har utfordret den, svarer Beverfjord og viser til omtalen av selvmord.
– To viktige prinsipper
Tora Bakke Håndlykken er nyhetsredaktør i VG.
Hun synes det i utgangspunktet er bra at problemstillingen blir løftet.
– Jeg synes det er et prisverdig initiativ å løfte denne debatten og gi en svak gruppe en stemme, selv om jeg ikke er enig i løsningen, sier Håndlykken til Medier24.
Samtidig mener hun at det er grunnleggende at folk som blir utsatt for alvorlige beskyldninger og som kan identifiseres må få mulighet til å svare på det.
Håndlykken peker også på at det er en sentral oppgave i journalistikken å belyse en sak bredest mulig. Hun mener viktige perspektiver som erkjennelse, forståelse eller total avvisning kan ligge i en samtidig imøtegåelse og er viktig for både leseren og den angripende part.
– Men er det ikke nettopp pressens rolle å gi de svake gruppene en stemme?
– Jo, det er grunnleggende. Men der møter to viktige prinsipper hverandre, og det gjør det vanskelig. Jeg mener det viktigste i denne sammenhengen er at den som blir utsatt for anklager får svare på dem, og at alternativet i enkelte, helt spesielle tilfeller dermed blir å anonymisere saken helt, svarer Håndlykken som også er nestleder i NR.
– Er det forenelig å være med i NR og nekte å følge Vær Varsom-plakaten?
– I utgangspunktet så opplever jeg det som en debatt rundt et spørsmål i VVP. Slike konkrete saker blir behandlet i Pressens Faglige Utvalg om man ser et overtramp. Det fungerer godt, og jeg mener rammene ligger der.
– Ikke den beste måten å utfordre punkt 4.14
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener det ikke er behov for å endre punkt 4.14 i VVP.
– Jeg mener den står seg godt. Det er viktig å holde på det helt grunnleggende premisset om å gi samtidig imøtegåelse. Jeg forstår noen av dilemmaene i saken, men her ville det kanskje vært mulig å anonymisere.
– Du har mulighet til å klage inn saker på eget initiativ til PFU. Har du vurdert det?
– Jeg har ikke vurdert det. Men jeg må si at jeg mener det ikke er den beste måten å utfordre punkt 4.14. Det er godt mulig å argumentere for endringer uten å ønske å bryte VVP.
Medier24 har også vært i kontakt med nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem. Hun hadde ikke anledning til å bli intervjuet på telefon, men svarer skriftlig.
– Ida Eliassen-Coker har rett i at det er krevende å ivareta sårbare kilder i saker om overgrep og voldtekt, men løsningen kan ikke være å gå på akkord med presseetikken, skriver Østrem og fortsetter:
– En som blir beskyldt for voldtekt eller andre kriminelle handlinger, må kunne få mulighet til å få tilsvar. Vår jobb som redaksjon er å klare å ivareta kilders trygghet på andre måter enn ved å bryte Vær Varsom-plakaten.
