Jostein Larsen Østring, nyhetsdirektør i Amedia.
Foto: Even Hye T. Barka
MENINGER:
Redaktørene er avhengige av offensiv produktutvikling
«Jeg mener Myrseth ser helt bort fra hva som faktisk er situasjonen i norske medier i dag, og hva som på sikt vil være den største trusselen for norske redaktørstyrte medier», skriver Jostein Larsen Østring.
Redaktørene setter seg selv på sidelinjen, mener DN-journalist Maren Nan Myrseth om vår nye tjeneste Alt. Myrseth frykter at «oppdag»-funksjonen i Alt-tjenesten over tid kan pulverisere både nyhetsbildet og demokratiske verdier.
De redaktørstyrte mediene lever av troverdighet og nettopp redaktørstyring: At redaktører velger hva som er relevant å omtale, hvilke opplysninger som er viktige og uviktige, og i hvilken grad en sak fortjener mye eller lite plass.
Vi i mediebransjen bør derfor ønske oss en levende debatt om hvordan konkret anvendelse av ny teknologi bør vurderes opp mot viktige prinsipper i blant annet Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.
Likevel mener jeg Myrseth ser helt bort fra hva som faktisk er situasjonen i norske medier i dag, og hva som på sikt vil være den største trusselen for norske redaktørstyrte medier.
ALT følger redaktørenes prioriteringer
Vår tjeneste Alt er utviklet på bakgrunn av et konkret brukerbehov: Det er stor mobilitet i Norge. Mange kommer fra ett sted, bor et annet sted, og har hytte eller campingvogn et tredje sted.
De følger gjerne flere lokalaviser på Facebook i dag, men ønsker seg en tjeneste som samler sakene fra avisene og stedene de bryr seg mest om.
I ALT kan brukerne følge flere aviser i én tjeneste. I tjenestens hovedflate, «hjem»-feeden, flettes ulike avisforsider sammen, men sakene følger ellers redaksjonenes egne prioriteringer, altså rekkefølgen de ligger i på avisenes egne forsider. Redaktørene setter fortsatt agendaen, og brukerne kan være sikre på at de får med seg det som skjer i nyhetene her og nå.
Tjenesten har, som Myrseth skriver, også en «oppdag»-feed. Hensikten er at leserne skal kunne finne frem til journalistikk de ikke visste at de var interesserte i. Utgangspunktet er over tusen daglige produserte saker fra over hundre aviser og nettsteder som er med i +Alt-samarbeidet.
Dette er i utgangspunktet et nytt utstillingsvindu for journalistikk fra hele Norge som ikke finnes fra før av, noe de fleste redaktører vil tenke på som en mulighet heller enn en trussel.
Men det gir også muligheten til å vise frem saker fra avisene du allerede følger, som er helt borte fra forsiden til lokalavisen. Har en 26 år gammel abonnent for eksempel gått glipp av en sak om universitetet hun studerer på, kan hun forhåpentligvis finne den i «oppdag»-feeden.
Utenom «oppdag» er den mest sannsynlige måten å oppdage slike saker i dag fortsatt gjennom sosiale medier.
Og det er her jeg mener Myrseth ser bort fra virkeligheten i sin kritikk.
Innhold tilpasses andres algoritmer
Norske medier – og kanskje spesielt lokalaviser og nisjemedier – har nemlig et problem i dag: Mange brukere oppsøker oss svært sjelden eller ikke i det hele tatt. Spesielt gjelder dette yngre mennesker, som heller bruker tiden sin i sosiale medier.
For å nå nye brukergrupper ansetter mediene – også i Amedia – egne ansatte som skal jakte brukerne på Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok.
Myrseth frykter at norske redaksjoner i fremtiden skal produsere innhold tilpasset en «oppdag»-feed, men dette er allerede en høyst reell problemstilling. Norske medier har i dag sterke incentiver til å lage innhold som sprer seg i sosiale medier.
Hvis mediene greier å vinne disse brukerne over på egne plattformer, bestemmer vi selv hvilket innhold vi skal eksponere dem for.
Og jo mer tid de bruker i de redaktørstyrte mediene, jo mer samfunnsviktig journalistikk blir de eksponert for. Skal vi vinne kampen om folks tid, kommer vi ikke unna å forstå brukernes behov og å utvikle våre egne produkter. Slik vi nå har gjort med Alt.
Startfasen
Vi er helt i startfasen og skal utvikle Alt videre. Kanskje bør algoritmene bak «oppdag»-feeden også ta høyde for signaler fra redaksjonene om hvor viktige og vesentlige sakene er. Og kanskje bør algoritmene legge til rette for at sakene som trekkes frem er akkurat passe ulike.
I denne utviklingen må vi prøve og feile. Ta to steg frem og av og til ett tilbake.
Alternativet er å overlate distribusjonen til amerikanske og kinesiske teknologiselskaper uten en samfunnskontrakt, med algoritmer vi overhodet ikke har innsyn i.
Maren Nan Myrseth skriver om «algoritmenes overgrep», og spør om «vi vil våkne opp om 20 år og finne ut at det var mediehusene selv som var den største overgriperen».
Jeg tror en langt større fare er at vi våkner opp om 20 år og ser tilbake på historien om mediene som lot være å følge med i timen – og endte opp som nisjeprodukter for mennesker født før 1990.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
