Redaktørene setter seg selv på sidelinjen

Amedia har lansert et nytt produkt, «ALT», som samler nyheter fra rundt 100 aviser i to strømmer. Den ene kalles «hjem» hvor du som bruker selv bestemmer hvem du skal følge. Den andre strømmen heter «oppdag» hvor blant annet klikk, popularitet, alder, kjønn, interesser og hva andre som er «lik» deg har lest, bestemmer hva du skal få opp i din strøm.

Alt samlet på et sted, bare to tastetrykk unna og man får til og med opp nyheter som er relevante for en selv.

Amedia-redaktørene tror på fellesløsningen Alt: – Supervåpen

Høres det kjent ut?

Tiktok har nemlig et ganske likt oppsett: «following»- og den beryktede «for you»-strømmen. Det er nærmest blitt en vedtatt sannhet at diskusjonene i kommentarfelt og sosiale media-strømmer forsøpler idealet om en opplyst offentlighet. Vi frykter «ekkokamre», og argumentasjon og debatter blir mer selvsentrerte – følelser over substans. Men den åpenbare distinksjonen er at funksjonen til disse plattformene ikke isolert er nyhetsformidling.

Redaktørstyring blir offer for brukermakt

«Et supervåpen». «Blir mer lesing». «Ulike brukere har ulike behov». Dette er bare noen av omtalene konsernets nye produkt får av redaktører og sjefer i konsernet.

Sett fra et markedsperspektiv er jeg enig i at dette kan omvelte bransjen og måten vi konsumerer nyheter på. Og bra for Amedia som turte å være først. Kanskje vil de nå flere unge, kanskje det å lese nyheter blir mindre «ubehagelig». Det er jo en grunn til at sosiale medier og Tiktok har milliarder av brukere som skroller seg numne hver eneste dag.

Hva er det egentlig Amedia setter i gang her?

For at demokratiet skal fungere trenger vi en opplyst offentlighet. Essensen i journalistikken er at vi som fagpersoner skal sette agendaen for folk flest slik at de er i stand til å ta informerte valg. Nyhetsmediene har derfor et samfunnsoppdrag som i papiravisenes tid utfoldet seg i en felles offentlighet.

Med internett og sosiale medier har vi sett at denne felles offentligheten er blitt mer fragmentert, delvis på grunn av algoritmer. Men på nyhetsnettsidene er det fortsatt mye som styres av redaksjonen, og sosiale medier har ikke nyhetskonsum som hovedfunksjon.

Med Amedias nye produkt, hvis eneste funksjon er nyhetskonsum, vil det være mer opp til brukerne selv hva som er «viktig» å få med seg. Samfunnsoppdraget legges i enda større grad i brukernes ufaglærte hender og essensen i journalistikken blir visket ut.

Konsekvensen kan bli at brukerne blir mindre informerte samfunnsborgere fordi de nå blir overlatt til seg selv, og kanskje uten å vite det.

Hvordan kan man vite hva som er viktig hvis det alt alle bryr seg om er viktig?

Raser mot lokalavis-nabo: – Et kroneksempel på videreformidling av PR-stoff

Jeg er interessert i å høre hva redaktørene i Amedia mener om at agendasettingen, som i årevis har vært del av deres redaktøransvar, nå i stor grad svinner hen. Hva synes de om å sette seg selv på sidelinjen?

Den første testen vil vi få ved høstens kommunevalg. Lokalavisene er sentrale i kampen om folks politiske orientering. Hva vil resultatet baseres på? Og vil lokalpolitikerne basere sin politiske markedsføring på personalisert informasjon om lokalsamfunnet?

Vi kan risikere å få en enda mer polarisert og selvsentrert offentlig samtale.

Et nytt nyhetskappløp er i gang

Vi må ikke la algoritmene overta etikken

Fremover kan vi vente oss lignende produkter fra andre aktører. Konkurransen mellom mediehusene kan bli mer tilspisset i kampen om leserne. I kappløpets hete kan etikken bli glemt.

Amedia uttaler at de nok kommer til å videreutvikle «+ALT» – med brukeren i fokus. Enda mer robotifisering, og som uunngåelig konsekvens, mindre redaksjonell kontroll.

Dermed oppstår større krav til teknologisk forståelse i norske redaksjoner, større krav til journalistisk kvalitet i hver enkelt nyhetssak, større krav til å motstå å lage saker som «gjør det bra i oppdag-strømmen». Et stort kompetansegap vil komme til syne.

Nå må vi ta oss en pause

Jeg håper redaktørene og produktsjefene i Amedia og i mediehusene som nå vil utforske lignende muligheter, har en plan for hvordan de skal klare å ivareta samfunnsoppdraget i møtet med dette store teknologimysteriet som er kunstig intelligens.

Og det haster. Valgene blir hele tiden vanskeligere og kan få mer alvorlige konsekvenser for den enkelte.

Vi kan argumentere for at det nå vil bli enda viktigere å beskytte den enkelte borger mot algoritmenes overgrep. Kanskje vi vil våkne opp om 20 år og finne ut at det var mediehusene selv som var den største overgriperen?

———————————————-

Denne teksten var først publisert hos Dagens Næringsliv, og er gjengitt med tillatelse.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.