Vi har hørt det før, har vi ikke? Sosiale medier er forbudt for de under 13 år. Likevel vet vi at halvparten av ni- og tiåringer allerede er på plattformer som TikTok, Instagram og Snapchat.
Regjeringens forslag om å heve aldersgrensen til 15 år kan umiddelbart virke som et godt grep, men hva hjelper det med en ny aldersgrense dersom ingen har verktøyene til å håndheve den?
Vi vet at sosiale medier er avhengighetsskapende. For både voksne og barn kan dette påvirke livet på en rekke områder – fra konsentrasjonsevne til mental helse. Det er spesielt bekymringsfullt at barn blir utsatt for timevis med innhold som er uegnet for dem. Algoritmer pusher søppelinnhold, falske nyheter og misvisende informasjon som lett kan skade et ungt sinn.
Som forelder selv, er det utrolig å tenke at noen voksne lar barna få mobiltelefon helt ned i 5-6-årsalderen. Sykt.
Foreldre har stått i en håpløs situasjon i årevis. Noen barn får bruke sosiale medier, andre ikke. Dette skaper en skjevhet som gjør at foreldre til slutt gir etter for presset. Resultatet? Enda flere unge på plattformene, uten tilstrekkelig forståelse for hva de samtykker til.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Medietilsynet mener at det haster med en løsning på alderskontroll. Hvis ikke vil regjeringens forslag om å heve aldersgrensen bli nok et papirvedtak som ikke gjør noe for å beskytte barna.
Mari Velsand i Medietilsynet påpeker at barnas rettigheter til deltakelse, ytrings- og informasjonsfrihet må balanseres med behovet for beskyttelse. Det er en vanskelig balansegang, men uansett må beskyttelsen av barn gå foran.
Vi må slutte å late som om barn faktisk forstår hva de samtykker til når de krysser av i boksene. Voksne sliter med å forstå brukervilkårene, hvordan skal vi da forvente at barn klarer det? Regjeringens forslag om å øke aldersgrensen til 15 år selvfølgelig et steg i riktig retning. Det burde skjedd for lenge siden. Men når det nå først kommer, så er det dessverre bare tomme løfter uten riktig håndhevelse. Løsningen kan ligge i EUs nye Digital Services Act (DSA), som blant annet åpner for bedre aldersverifisering.
Sannheten er at foreldre ikke kan kjempe mot teknologigigantene alene. De trenger hjelp fra myndighetene, fra klare lover og regler som faktisk kan følges opp. Hvis regjeringen virkelig vil beskytte barn, må de sikre at aldersverifiseringen fungerer, og at brudd får konsekvenser.
Skal vi virkelig ta denne utfordringen på alvor, må vi også se nærmere på innholdet barn eksponeres for. Medietilsynets undersøkelser viser at mange blir utsatt for skadelig påvirkning gjennom sosiale medier. Det er en jungel av innhold der ute, og det er ikke alt som er uskyldige dansevideoer på TikTok. Vi trenger et regelverk som tar høyde for dette, og som tvinger teknologiselskapene til å ta ansvar for hva de eksponerer unge brukere for.
De burde fått bøter i bøttevis for å spre falskt innhold, men myndighetene sitter på hendene mens generasjoner blir utsatt for falskt og misvisende innhold.
Den teknologiske utviklingen går raskt, men lovverket henger etter. Derfor er det positivt at Medietilsynet nå jobber med å utvikle en metodikk for å kartlegge og vurdere skadelig innhold i uredigerte medier. Dette kan gi oss verktøyene vi trenger for å beskytte de yngste.
Det som derimot ikke hjelper, er å ignorere at sosiale medier er her for å bli. Aldersgrensen må håndheves, og det haster.
Hvis ikke blir dette nok et tomt løfte i en verden der barnas digitale hverdag ruller videre, uten den beskyttelsen de fortjener.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
