Jane Throndsen i VG+, Børre Haugli i Svalbardposten, Mari Midtstigen i Aftenposten Junior, Magne Lerø i Dagens Perspektiv og Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen.

Disse avisene er opplags-taperne: – Det har stått på stedet hvil

Omlegging, abonnementsproblemer og aviskrig i hovedstaden er noen av grunnene til at flere aviser taper stort på opplaget.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag offentliggjorde Mediebedriftenes Landsforening (MBL) opplagstallene for først halvår i 2022. Over hundre avistitler kan viser til vekst, men flere har også gått tilbake, og samlet sett går veksten ned.

Av de som går mest tilbake, er VG og Aftenposten Junior. Førstnevnte har en tilbakegang på 6236 og 12 prosent, mens sistnevnte har falt med 3968 og 14,6 prosent.

VG kan samtidig vise til vekst i VG Pluss og nedgangen samlet sett er på 1,4 prosent.

Se hele «taper-listen» nederst i saken!

– Aviskrig i Oslo

Dagsavisen er blant avisene som befinner seg i bunnen av opplagstabellen. I siste halvdel av fjoråret fikk de en nedgang på 9,1 prosent. I år er nedgangen på 11,9 prosent.

Ansvarlig redaktør Eirik Hoff Lysholm er klar på hva som bakgrunnen for dette.

– Det skyldes at det er aviskrig i Oslo. Våre verste scenarioer har ikke inntruffet, og vi har klart oss bra. Avisa Oslo taper enormt med penger og Aftenposten har satset enormt mye penger i Oslo-markedet. Vi har ikke hatt noen annen anledning enn til å fortsette med de samme reportere som jobber lokalt i Oslo, sier Hoff Lysholm til Medier24.

Dette gjør at den digitale veksten til Dagsavisen har stoppet opp, forklarer han videre.

– Det har stått på stedet hvil med digitale abonnenter og veksten som lå der i mange år har stoppet. Avis-situasjonen i Oslo har gjort at det er mye vanskeligere å vokse.

Dermed er det nedgang på papir som viser seg på opplagstallene, forklarer Dagsavisen-sjefen.

– Tidligere har papiret gått ned og det digitale gått opp. Hvis det digitale slutter å gå opp, så synliggjør det papirutviklingen.

Ifølge Hoff Lysholm er det nysalg av aviser som har blitt mer utfordrende, og ikke at folk sier opp et eksisterende abonnement.

– De siste to årene har det blitt markant mye vanskeligere å selge papiravis via telefon. Så opplagsutviklingen for oss er manglende nysalg på papir, sier han til Medier24.

– Ikke helt uventet

Aftenposten Junior har størst nedgang av alle i opplagstall som offentliggjort tirsdag.

De går ned fra 27 033 i opplag til 23 065. Dermed har nesten 4000 i opplag har forsvunnet.

Redaktør, Mari Midtstigen, forklarer at tallene ikke forteller hele historien for Aftenposten Junior.

Siden Aftenposten Junior ikke har et frittstående- eller komplett digitalprodukt, viser tallene kun papiravisen deres.

De fleste andre på listen har et samlet tall for digital og komplett

– At vi går ned på papir er selvsagt ikke gøy, men heller ikke helt uventet når man ser på målgruppens medievaner, skriver Midtstigen til Medier24.

Hun viser også til deres store satsing, Aftenposten Junior skole, ikke rapporteres i opplagstallene.

Forretningsmodellen deres fungerer slik at kommuner eller skole kjøper lisenser til elevene.

– Hvis man regner med den digitale bruken i Aftenposten Junior skole ser man at Aftenposten Junior når flere barn i målgruppen enn noensinne. Samlet sett er vi derfor fornøyd med nedslagsfeltet i målgruppen, men vi vil selvsagt fortsette å jobbe på for å nå enda flere barn med journalistikken vår, skriver Midtstigen.

Fikk ikke solgt abonnenter

En annen avis som har nedgang er Dagens Perspektiv. De har mistet 550 abonnenter, og går fra 4.865 abonnenter første halvår 2021 til 4.315 abonnenter første halvår 2022 - en endring på ca. 11 prosent.

Sjefredaktør Magne Lerø peker på avviklet satsing mot velferdsområdet og magasinet Velferd som en av grunnene.

– En god del av disse abonnentene har nok trukket seg. Det ble et underskudd, og vi klarte ikke å opprettholde det nødvendige nivået på det. Da får det noen konsekvenser, forklarer Lerø, og legger til at et årsverk pensjonerte seg.

Dagens Perspektiv har også endret nettsted. Tekniske utfordringer førte til at avisen ikke fikk solgt abonnenter fra april til juni.

– Det skapte problemer. Vi fikk ingen inn, og mistet abonnenter, men nå har vi fått orden på det og vi begynner å få nye abonnenter igjen. Det er først nå i september vi har kommet skikkelig i gang med normal drift, sier han.

Sjefredaktøren merker også en økt satsing fra andre medier som skriver om arbeidsliv og ledelse.

Han er også bekymret for endringene i pressestøtten.

– Vi er en av de som står på listen over de som vil tape på det. Vi må se hvilke utfordringer vi nå møter og venter på denne avklaringen, avslutter Lerø.

Omlegging

Svalbardposten er blant lokalavisene som har størst nedgang prosentmessig. Avisen har en nedgang på 11,66 prosent mot andre halvår i 2021.

Redaktør og daglig leder i Svalbardposten, Børre Haugli, sier til Medier24 at avisen har vært gjennom en stor omlegging.

– Det har nok ført til en viss justering i opplaget. Samtidig hadde vi i fjor store problemer med vår abonnementsløsning, som nok også har noe å si. Men det har stabilisert seg nå, og vi er på rett vei, sier Haugli.

Han legger til at de nå ser en annen utvikling enn tidligere i år.

– Det var ikke forventet at vi skulle gå ned så mye, men litt forventet har det nok vært.

Powered by Labrador CMS