Slik kan mediene likevel få innsyn i Tajiks e-poster – og denne tabben må de unngå

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nektet pressen innsyn i arbeidsminister Hadia Tajiks (Ap) mye omtalte pendlerbolig-korrespondanse med Aftenposten, fordi departementet mener korrespondansen er av privat karakter og ikke omfattet av saksdokument-begrepet i offentleglova.

Hvilke muligheter har mediene til å klage, og er det grunn til å tro at en klage vil vinne fram?

Nekter å gi innsyn i Tajiks Aftenposten-korrespondanse

Om et avslag er i tråd med gjeldende rett er alltid vanskelig å vite sikkert for oss som ikke har tilgang til dokumentene. Men i denne saken er det en del opplysninger og omstendigheter som tilsier at avslaget kan være verdt å klage på.

Men da er det først et viktig poeng som alle involverte forhåpentlig er kjent med, men som er så viktig at det må presiseres: Saken må ikke klages inn til Kongen i statsråd.

Først og fremst fordi Kongen i statsråd ikke er en reell klageadgang – klagen vil garantert ikke bli tatt til følge. Men det vil også umuliggjøre en senere klage til Sivilombudet. Og skulle Kongen i statsråd behandle bare en av klagene, vil det føre til at alle de andre klagene også avvises av Sivilombudet, uansett hvor urimelig det er. Denne “fella” hindret sivilombudsbehandling blant annet av saken om SMS-ene mellom ordføreren i Molde og statssekretær Peder Egseth.

Det mediene kan gjøre er å først be departementet om å gjøre en ny vurdering, samtidig som de ber departementet om å gi en utvidet begrunnelse for avslaget hvis det opprettholdes.

Da mener jeg det er naturlig å peke på følgende:

Trine Eilertsen tror Tajik-bråket er over: – Håper ting roer seg på alle fronter

• Sivilombudet slo senest i 2020 fast at saksdokument-begrepet skal tolkes vidt, og lovgiver har lagt til grunn at hvis dokumentet gjelder en sak organet jobber med skal det lite til for at et dokument regnes som et saksdokument for organet. Å håndtere pressehenvendelser vil som utgangspunkt være en del av en statsråds jobb. Og i denne saken tyder mye på at både Tajik og andre ansatte i departementet har jobbet med dette. Ifølge Aftenposten ble en av de første henvendelsene deres besvart av Tajiks rådgiver. Oss bekjent er det også departementets e-postkonto som er benyttet, og e-postene virker ikke å være skrevet utelukkende utenfor arbeidstid. Alt dette tyder på at vilkåret om at dokumentene gjelder organets virksomhet kan være oppfylt.
• I forarbeidene til offentleglova er det lagt til grunn at formålet med loven – å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig offentlig virksomhet, for å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten – har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser. I denne saken vil innsyn være helt i tråd med alle disse prinsippene, og det må legges vekt på i vurderingen av om dokumentene er omfattet av loven. I denne vurderingen må det også legges vekt at innholdet antakelig har offentlig interesse. Tajik selv har antydet det: “Kanskje kunne e-postutvekslingen vår egne seg som novellesamling. I så fall tror jeg vi kunne kalt boken: 'Maktas språk. Et crescendo av misforståelser og fortvilelse”, skrev hun i et innlegg. At fem medier og Anne Marie Snekvik (jurist ansatt ved NTNU, med blant annet offentleglova som fagfelt) ifølge Journalisten.no har bedt om innsyn taler i seg selv for at den offentlige interessen er til stede.
• Departementet står også fritt til å gi innsyn selv om de mener dokumentet ikke egentlig er omfattet av innsynsrett. Offentlige organer gjør iblant dette: Gir innsyn – eller vurderer merinnsyn – selv om de mener dokumentet det gjelder ikke nødvendigvis er omfattet av innsynsrett i utgangspunktet. Utenriksdepartementet gjorde det senest i en sak fra januar i år. Hvis departementet har rett i at korrespondansen faktisk er privat står også Hadia Tajik helt fritt til å dele det selv.

Skulle departementet opprettholde sine avslag, bør saken klages inn til Sivilombudet. Ombudet velger fritt om de behandler klager som kommer inn, og det er derfor ingen garanti for at det skjer.

Men det må være lov å håpe. Saken bør egne seg godt for ombudet, siden det er snakk om å vurdere om dokumentene er omfattet av innsynsrett og ikke en ren merinnsyns-vurdering (om innsyn bør gis, selv om det er adgang til hemmelighold – en vurdering ombudet bare i begrenset grad foretar). Saken skiller seg også noe fra tidligere saker hvor ombudet har uttalt om saksdokument-begrepet, noe som bør tale for at de behandler denne for å få avklart spørsmålet også til senere.

Hvis departementet eller Sivilombudet skulle komme til at dokumentene er omfattet av innsynsretten, er det ellers ikke slik at det nødvendigvis kan gis innsyn i alle dokumenter eller opplysninger i korrespondansen. Skulle det for eksempel være opplysninger som faktisk gjelder statsrådens sikkerhet, vil dette kunne unntas etter offl. § 24 tredje ledd (“fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare”). Rendyrket “politisk post” kan også unntas, men det er lite som tyder på at det er snakk om det i denne saken.

Aftenpostens klubb­leder tror Tajik-saken kan påvirke medienes sitat­sjekk-praksis

Tajik-saken er også et godt eksempel på at det er behov for et uavhengig klageorgan for innsynsklager i statlige organer, i tråd med kravene i Tromsø-konvensjonen som trådt i kraft i 2020. Klagemulighetene for innsynssaker fra departementene er i dag er svært begrenset, nettopp fordi Sivilombudet fritt kan velge å ikke behandle en sak og Kongen i statsråd i praksis ikke er en klagebehandling, men en felle som hindrer sivilombudsbehandling. Hadde denne saken handlet om en ordfører, og ikke en statsråd, ville avslaget kunne blitt klaget inn til statsforvalteren, og den ville vært sikret full og uavhengig behandling, inkludert merinnsynsvurderingen. Det må på plass også for statlige organer.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.