Torsdag ettermiddag publiserte Nettavisen en sak der de identifiserer en mann i 30-årene, som de hevder skal stå bak drapene på Kongsberg, der fem personer ble drept onsdag.
En rekke andre medier, deriblant NRK, VG, Dagbladet og Aftenposten har også identifisert vedkommende.
NRK var det andre mediet som valgte å definere gjerningsmannen.
– Det er først og fremst en veldig alvorlig siktelse. Han har erkjent forholdene. Det er også for allmennhetens hensyn og vi ønsker å hindre videre ryktespredning, sier redaktør for NRK Direkte Espen Olsen Langfeldt til Medier24.
– Løpende nyhetsdekning
Olsen Langfeldt forteller at NRK har brukt mye tid på diskutere dette internt, og har hatt kommunikasjon med de som har vært involvert.
– Hvorfor beskriver dere han som gjerningsmannen?
– Vi forholder oss til de forholdene han skal ha erkjent. Men dette er en løpende nyhetsdekning, svarer Langfeldt Olsen.
Dagbladets nyhetsredaktør, Frode Hansen, sier dette til Medier24 om hvorfor de har valgt å identifisere mannen.
– Identifisering er noe av det mest krevende i presseetikken. I dette tilfellet mener vi at handlingens alvorlighetsgrad, et nasjonalt traume med internasjonal oppmerksomhet, og det at PST sier at det fremstår som terror, er grunner til å identifisere.
Mener alvorlighetsgraden veier tungt
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække legger vekt på at personen som identifiseres selv hevder han står bak angrepene.
– Det er en kombinasjon av at dette er en alvorlig sak og at han har tilstått og knytter seg til gjerningene, sier Solbrække til Medier24.
Og fortsetter:
TV 2s nyhetsredaktør Karianne SolbrækkeMarit Hommedal / NTB scanpix
– Generelt pleier vi å holde igjen identifikasjon i en så tidlig fase av saken. Men alvorlighetsgraden i det han er siktet for, gjør at vi nå velger å identifisere han.
Også NTB identifiserer mannen. Nyhetsredaktør Sarah Sørheim sier dette om hvorfor de har valgt å gjøre det.
– Det er en grundig vurdering med flere elementer. Det viktigste er informasjonsbehovet. I denne saken er det et stort informasjonsbehov, og så snart vi fikk tilstrekkelig beskreftelse, valgte vi å identifisere.
Hun forteller at NTB brukte tid på vurderingen og påpeker at det var en selvstendig vurdering.
– Vi er også i en spesiell situasjon fordi vi må tenke nøye igjennom hva identifiseringen betyr for våre kunder. Da er det ikke noe poeng for oss å være først, sier Sørheim.
Vær Varsom-plakatens punkt 4.7:
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.
Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
– Vi gjør våre egne vurderinger
Aftenpostens nyhetsredaktør forteller at offentlighetens behov for informasjon om saken, har veid tungt for deres avgjørelse om å identifisere.
– Dette ser ut til å være en av de største mulige terrorhendelsene siden 22. juli, med forbehold om at det er terror. Det er en stor, alvorlig hendelse der informasjonsbehovet er veldig stort, og det har skjedd i offentlighet i byen i Kongsberg, sier Strøm Gundersen til Medier24.
Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i AftenpostenFoto: Torill Henriksen
Hun mener offentligheten har et behov for å vite hvem den siktede er, bakgrunnen hans og motivet han hadde, og at identifiseringen bidrar til det. Hun påpeker at det også er et argument at det har florert med rykter på sosiale medier.
– Normalt er vi varsomme med dette fordi det er tidlig i hendelsesforløpet og straffesaken, men dette er en stor sak, og han er pågrepet og erkjent forholdene.
– Mange medier identifiserte nesten samtidig?
– Vi gjør våre egne vurderinger. Det er ikke slik at idet andre medier publiserer så gjør vi det også. Vi har jobbet med kilder og bekreftelsene vi trenger, både når det gjelder navn og bilde.
Hun er også klar på at de foreløpig ikke omtaler den pågrepne mannen som «terrorist».
– Vi ser det an. PST varsler ny pressekonferanse, og vi vil gå inn i vurderingen når vi hører hva politiet og PST sier.
– Snakket med forsvareren
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, sier det var en vanskelig avgjørelse.
– Det var tungtveiende argumenter for å vente. Samtidig var det vektige grunner for at vi valgte å gjøre det. Hovedgrunnen er at dette er en svært brutal handling, fem uskyldige mennesker er drept, og vi vet at han har erkjent de faktiske forhold. Da landet vi på at offentligheten har et krav på å vite.
Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG. Torill Henriksen
Hun forteller at det var flere avklaringer som måtte gjøres før publisering.
– Vi måtte snakke med hans forsvarer, og vi har gjort forsøk på å varsle familien. Vi ser at det var flere som publiserte nogenlunde samtidig, men det hadde ikke noe å si for vår publisering, sier hun og legger til:
– Vi mener det er avgjørende at det er åpenhet rundt hvem han er og bakgrunnen hans. Vi mener det skal være transparens rundt hvordan politiet og helsevesenet har behandlet bekymringsmeldingene om han.
Medier24 har vært i kontakt med Sør-Øst politidistrikt og mannens forsvarer. Ingen av dem ønsker å kommentere noe i forbindelse med denne saken.
