Torsdag ettermiddag identifiserte flere medier den siktede mannen bak angrepet i Kongsberg. Samtlige har definert mannen som «siktet» og «gjerningsmann». Han har erkjent de faktiske forholdene.
Politiet har uttalt at angrepet fremstår som et terrorangrep, men de vil se nærmere på motivet bak i den videre etterforskningen.
– Vi mener det er innafor
Nettavisen definerte den siktede som terrorist i tittelen. Nyhetsredaktør Charlotte Sundberg forklarer at betegner mannen som terrorist ut ifra det politiet har uttalt.
– Det er fordi PST sier det fremstår som terror og at han etterforsket for det. Men det er straffesaken og pressen må avgjør hvor man til slutt plasserer ham.
– Men selv om politiet på det nåværende tidspunktet ser på hendelsen som en terrorhandling, så er de klar på det enda er under etterforskning. Med andre ord vet man ikke så mye om motivasjonen bak hendelsen. Er det ikke da tidlig å definere han som terrorist?
– Vi mener at det er innenfor, svarer Sundberg kort.
– Hva har Nettavisen å vinne ved å ikke ta forbehold med å ventet til at politiet har fastslått at det er terror?
– Dette handler ikke om hva vi har å vinne eller tape på det, men hva som er en riktig karakteristikk. Vi mener den riktige karakteristikken er terror.
Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk (IJ, Trygve Aas Olsen.Foto: Ole Alexander Saue
– Må være lov å si
Fagmedarbeider på Institutt for journalistikk (IJ) Trygve Aas Olsen, har i mange år jobbet med presseetikk.
Han mener Nettavisen har rett til å definere hendelsen som en terrorhandling, om de legger til grunn den folkelige, muntlige bruken av ordet terror, og ikke den juridiske definisjonen. Den er annerledes enn den juridiske betydningen av ordet, mener han.
– Om Nettavisen på egen hånd mener at handlingen er en terrorhandling, synes jeg de skal få lov til å mene det. I juridisk forstand er han terrorist når han er dømt for en terrorhandling. Når en person går løs på og dreper fem mennesker, må det være lov å si at han har terrorisert Kongsbergs befolkning, sier Aas Olsen til Medier24.
– Mediene bruker vel som oftest ordet juridisk?
– Ja, det kan du si, men ordet åpner også rent språklig for en annen bruk. Ordet drapsmann eller morder gjør ikke det. Da må det være en rettskraftig dom på at man juridisk sett har drept noen, slik NN har innrømmet å ha gjort.
– Den handlingen må det være mulig å beskrive som en terrorhandling. Ikke i juridisk forstand, men hva Nettavisen har tenkt om dette, må du nesten høre med dem om, sier Aas Olsen.
– Jeg er enig i at denne mannen i folkelig forstand terroriserte Kongsbergs befolkning da han onsdag skjøt om seg. Å diskutere dette akkurat nå er flisespikkeri.
– Alle mediene identifiserer mannen. Hva synes du om det?
– Ifølge sin egen advokat innrømmer mannen å stå bak angrepet, og politiet har sagt at at han har innrømmet det. På et tidspunkt må pressen ta for gitt at dette er gjerningsmannen.
– Da må jeg vise til terroren i 2011. Skulle pressen unnlatt å identifisere Behring Brevik før man hadde en rettskraftig dom, ville det vært helt absurd. Her må presseetikken og andre hensyn veies opp mot offentlighetens interesse av å vite hvem NN er.
Aas Olsen mener også at identifiseringen bringer med seg et nytt etisk element.
– Man får slutt på spekulasjonene. Uskyldige, tilfeldige folk i Kongsberg blir feilaktig identifisert som gjerningsmannen, jeg er ikke overrasket over identifiseringen og støtter den, sier han.
– Men hva hvis det ikke er vedkommende som har gjort dette?
– Det blir en akademisk problemstilling. Jeg synes tvilen her er så liten, at det å ikke identifisere før en rettskraftig dom, vil være å svikte pressen oppdrag om å opplyse. Det er forskjell på en sykkeltyv og en som har drept fem personer, og skadet to til.
Aas Olsen mener også at identifiseringen er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om berettigelsen av identifiseringen, sett opp mot informasjonsbehovet, og alvorlighetsgraden ved hendelsen.
– En søkt definisjon
Tidligere VG-sjefredaktør Bernt Olufsen er ikke enig med Aas Olsen i at man bør kunne legge den folkelige begrepsbruken av ordet terror til grunn i mediene.
Han mener det er for tidlig å bruke begrepet nå.
– Det synes jeg er en søkt definisjon. Jeg ville valgt å forholde meg til den juridiske definisjonen av terror, sier Olufsen til Medier24.
– Men ordet ble brukt jo i 22.juli-saken før dommen kom?
– Jeg vil advare mot å legge en folkelig tolkning til grunn i en sak som åpenbart skal prøves for retten, svarer Olufsen.
Han mener imidlertid at selve identifiseringen av mannen er berettiget.
– I et tilfelle som dette er det godt innenfor. Så vidt jeg forstår har personen erkjent de faktiske forholdene. Dette er en spesiell hendelse, som har fått stor oppmerksomhet, og må kalles spektakulær og dramatisk.
– I Vær Varsom-plakaten er full dekning for å identifisere personer med et slikt utgangspunkt i Vær Varsom-plakaten.
