Frilansjournalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen tar et oppgjør med Dagbladet i Aftenposten.Foto: Agnete Brun
Tidligere Dagbladet-profil tar et kraftig oppgjør med avisen: – Bekymret for økt journalistforakt
Tidligere leder for Dagbladet FREDAG, Anne Gunn Halvorsen, tar et oppgjør med avisen i en Aftenposten-kommentar. – Det var veldig prekært og kom rett og slett fra hjerte.
Hun er tidligere leder for Dagbladet FREDAG, utgavesjef for Magasinet og prosjektleder i Dagens Næringsliv.
Kommentaren er et oppgjør med Dagbladet, skriver hun selv på Facebook.
– For min egen del så føltes det litt som en åpen dør som var tung å sparke inn. Noen andre fortalte meg at det nesten er obligatorisk for alle som har vært i Dagbladet å bli oppgitt i etterkant, forteller Halvorsen til Medier24.
– Kom fra hjertet
Halvorsen er klar på at det var et oppgjør som måtte komme.
– Det var veldig prekært og kom rett og slett fra hjertet. Så vet jeg at de har gode argumenter for alt de er, men det gjør det ikke mindre feil. Men det er kanskje ikke Dagbladets feil, men tiden vi lever i, sier hun.
Hun ønsker ikke å utdype kritikken i kommentaren noe ytterligere, men henviser til teksten.
I kommentaren skriver Halvorsen om sitt personlige forhold til avisen hvor hun selv jobbet i fem år. Hun beskriver det som et kjærlighetsforhold, hvor eks-kjæresten ikke vil ha deg.
Samtidig skriver hun at det Dagbladets «fryktfråtsing» som er hovedproblemet.
«Dersom det er varsel om full krise og verdskollaps hjå Dagbladet, treng det ikkje bety anna enn at det er ein vanleg onsdag i haustferien», skriver Halvorsen.
Halvorsen er bekymret for de unge.
«Jo, eg er bekymra for at fryktfråtsinga og dramatikken kan føre til engstelege unge og auka journalistforakt», skriver hun i kommentaren.
Til høsten gir hun ut boken, På Tronen, som nettopp handler om frykt blant unge.
Hun peker i kommentaren blant annet på at Dagbladet vant Gullbarbien i 2016, som er en kampanjepris fra Redd Barna til «aktører i reklame- eller mediebransjen som bruker uoppnåelige skjønnhetsidealer, unødvendig seksualisering og gammeldagse kjønnsroller i markedsføringen sin».
– Basert på subjektiv smak og følelser
Dagbladet er blitt gjort kjent med kritikken fra Halvorsen.
Nyhetsredaktør Frode Hansen er vant med at folk har meninger om journalistikken deres, og peker på at det er flere i bransjen som uttaler seg.
– De sterkeste meningene ser ut til å komme fra folk i bransjen, også fra tidligere kollegaer. Kritikken ser ut til at bunne i at man har et sterkt behov for å mene noe Dagbladet, enten det er brukervaner eller såkalt click-bait. Og ofte mener kritikerne at alt var bedre før, sier Hansen til Medier24.
– Men dette er ofte basert på smak og følelser, og ikke fakta om brukerne eller mediemarkedet, legger han til.
– Men det begynner å bli en del subjektive meninger der ute. Hva tenker du om mange i bransjen mener noe om Dagbladet?
– Hvorfor har vi denne veksten? Det er fordi vi leverer godt og spisset innhold 24 timer i døgnet. Det gode innholdet pakkes inn i tabloide virkemidler. Kritikken mot det tabloide og å-faen-ismen har vi alltid hatt.
– Fengende og korte titler, pirrende ingresser og bildebruk er brukt i årtier, Dagbladet har vært populærjournalistisk siden 30-tallet, fortsetter han.
Hansen peker på at veksten de har opplevd de siste årene viser at det står bra til med journalistikken deres.
– Dagbladet er i tillegg en av de mestvinnende redaksjonene på gravejournalistikk og vi er blant de minst felte mediene i PFU av de store redaksjonene de siste årene. Min påstand er at det står meget bra til med journalistikken i Dagbladet.
Han er klar på at det er brukerne som Dagbladet lever av, og understreker at det skal passe på at de ikke vinkler seg bort fra saken.
– Det viktigste for oss er brukerne våre, sier Hansen.
– Halvorsen, som gir ut bok om frykt blant unge i høst, skriver at fryktfråtsingen til Dagbladet bidrar til engstelse blant unge og økt journalistforakt. Hva tenker du om Halvorsens bekymringer?
– Generelt skal vi ta på alvor det du kaller journalistforakt. Men jeg er ikke enig at man gjennom tabloidevirkemidler, som man har brukt gjennom alle år, skremmer leserne. Men vi skal naturlig passe oss for at vi ikke fremstår som for banale eller forlokkende, svarer Hansen.