Bar Vulkan-saken herdet Marie Melgård: – Jeg er mindre redd for telefonen når jeg har levert en vanskelig sak

– Det er litt rock'n'roll, sier Marie Melgård.

Det er en fredag formiddag før jul. Melgård har ikke snakket om den mye omtalte Bar Vulkan-saken siden hun ble omplassert fra politisk avdeling i VG våren 2019, og deretter gikk til politisk avdeling i Dagens Næringsliv.

Vi snakker om småbarnslivet. Hun har to barn med Kjetil Magne Sørenes. Begge født i mellomvalgsår, presiserer hun kokett. Hun er hjemme med sykt barn.

– Han er sykt frisk, hvis du skjønner. Han er veldig aktiv og har lyst på oppmerksomhet, men kan ikke gå i barnehagen ennå, sier Marie Melgård (35).

Samboeren er også politisk journalist – i Aftenposten.

– Verken Kjetil eller jeg fikk reist så mye vi ville i valgkampen. Vår tid i Hurdal (med regjeringssamtaler, journ. anm.) var begrenset til tiden mellom klokken 10 og 15 på grunn av barnehagen. Men vi la planer, og fikk med oss mest mulig. Jeg var på tur med Jonas, hadde en liten tur med Trygve, og så var både Kjetil og jeg i Arendalsuka. Rosinen i pølsa var klimatoppmøtet i Glasgow.

– Snakker man med én eller to, Aftenposten OG DN, når man snakker med deg?

– Vi er ganske rutinerte. De fleste kjenner oss. «Du får hilse hjem», kan noen si etter et intervju. Men bare så det er klinkende klart: Vi diskuterer mye politikk hjemme, men har klare regler om hvilke opplysninger som tilhører arbeidsplassen.

Først med statsrådene

Etter snart to år i Dagens Næringsliv skryter hun av miljøet, et liv med hverdagsgraving, og er stolt av å ha vært med på avsløringene om Equinors USA-satsning, som førte til SKUP-prisen for 2020.

– Jeg er tilhenger av hverdagsgraving, og være nyhetsledende på politikk. Vi var de første som fikk bekreftet navn fra den nye regjeringskabalen, og fikk ut ni stykker først. Alle sto seg. Vi fikk også ut resten av regjeringskabalen på slutten.

– Ok, så slo TV 2 oss på de siste navnene. Men jeg vil likevel si vi var best. Politisk journalistikk som norgesmesterskap i tikamp. Det å få ut statsråder er liksom 100-meteren. Det er ikke det viktigste, men gøy å få til, og sier noe om politisk kontaktnett, sier Melgård.

DNs avsløring av Equinors enorme milliardtap startet med ett enkelt spørsmål: – Hva er historien?

Sofie-saken

– Er kontakten din med politikere stadig like god etter det som hendte med Bar Vulkan-saken?

– Jeg tror de fleste i politikken kjenner meg utover den saken. Dessuten tror jeg synet på den saken har endret seg etter våren 2019.

– Å?

– Vi journalister krever svar fra andre, også så er vi så ordknappe selv. Vel, noen vil sikkert mene at det er feigt at jeg ikke sier mer, men jeg har lagt saken bak meg, sier Marie Melgård.

Det begynte med hennes nye avis’ sak fra 13. desember 2017, som rapporterte om varsler om Giske.

Neste høst fulgte Melgård og Skarvøy opp med mer i boka «Arbeiderpartiet – alle skal ned». Men det tok først av da VG 21. februar 2019 publiserte de samme to reporternes story etter den mye omtalte dansevideoen.

Avgått VG-klubb­leiar opnar opp: Avslører spelet bak omstridt Skarvøy-intervju

Så kom VGs evalueringsrapport 27. mars 2019.

DN har siden rapportert at de tre journalistene mente VGs håndtering og beklagelse var problemet i saken – ikke at VG hadde publisert artikkelen.

– De sitatene var hentet fra et møte på et tidlig tidspunkt i håndteringen av saken. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at det var problemer med saken, sier Melgård i dag.

De tre VG-journalistene på saken forsvant fra avisen: Lars Joakim Skarvøy til TV 2, Eirik Mosveen til Avisa Oslo og Marie Melgård til Dagens Næringsliv.

Februar i fjor kom så boken «Giskesaken».

«Jeg tror mange sitter igjen med et inntrykk av at mediene har gjort en skikkelig dårlig jobb, og at VG var verst i klassen. Vår analyse viser at det ikke stemmer» sa forfatterne av boken.

– Boken om Giske-saken forklarer dette ganske bra synes jeg, sier Melgård, og legger til:

– Det er ingen hemmelighet at jeg var kritisk til VGs håndtering, men jeg er ferdig med den saken, sier Melgård.

– Kastet VG dere under bussen etter at dere egentlig hadde gjort et ganske grundig arbeid?

– At vi tre som hadde byline på saken ikke jobber i VG i dag sier kanskje noe. Men jeg er ferdig med saken, VG er ferdig med saken og jeg tror hele Norge er ferdig med saken, sier Melgård.

Kommentar

Bar Vulkan-utbrudd mot journalistikken

Viktig å skrive om makt

Hun er opptatt av det presseetiske ikke må gjøre det vanskeligere å skrive om maktmisbruk.

Hun viser til forslagene om endringer i Vær varsom-plakaten, som «heldigvis ikke ble vedtatt.», og diskusjonen om den siste PFU-saken, hvor Giske anklaget Adresseavisen og andre som publiserte det samme, for brudd på Vær-varsom-plakaten på grunn av manglende dokumentasjon.

– Jeg mener det var viktig at PFU landet der de landet. Hvis ikke er jeg redd testamentet fra #metoo hadde vært at det var vanskeligere å fortelle sine historier om maktoverovergrep i mediene. Det hadde nesten vært umulig å få sånne saker på trykk. Det kan ikke være sånn at man må ha rettslige bevis for å kunne skrive slike saker, sier Melgård.

Hun har også merket seg at debatten om anonyme kilder har stilnet.

– Det var jo litt komisk. I noen saker har problemet vært anonymer kilder. I Bar Vulkan-saken var ikke dét problemet, sier Melgård.

– Daglig har aviser med respekt for seg selv politiske saker basert på anonyme kilder. Det er nærmest ikke fellinger, vi som jobber med politikk vet jo hvordan slike opplysninger skal brukes.

– Men når Adressa publiserer saken sin med andres fortelling, fremstår det som Adressas fortelling, da blir det vel en påstand, selv om man tar forbehold om at det er noen annens fortelling?

Journalist Marie Melgård ut mot endring av sitat­sjekken: – Upraktisk

– Min opplevelse er at det har skjedd en stor bevisstgjøring blant ledere og journalister på dette etter Bar Vulkan. Det legges ned mye arbeid i å ettergå opplysninger så langt man kan, for å vise at ting har skjedd. Man er tydeligere på hva som er en persons egen historie og hva som er faktaopplysninger. Adressas sak var på håret. Men det var et viktig signal fra PFU å sende, at dette ikke ble felt.

– Endret Bar Vulkan-saken deg?

– Jeg tror jeg har blitt mindre engstelig. Jeg vet nå hva jeg står for, og er mindre redd for telefonen når jeg har levert en vanskelig sak. Saken har gjort meg tøffere. Men det er klart: Det er en viktig erfaring og stå på andre siden av et medietrykk, og se hvordan saker blir til, sier Melgård.

Hun opplevde selv at journalister kom til henne med påstander om hva hun hadde gjort, og så forventet journalister at hun skulle faktasjekke påstandene.

– Det var overraskende svakt, og dette har jeg lært av. Skal du først ha en kritisk sak, så kan jeg ikke bare komme med masse påstander som objektet skal ta stilling til. Du må være sikker på faktaene du tar opp.

Snakker på bakgrunn

Melgård er nestleder i presselosjen på Stortinget, og er der mer eller mindre hver dag.

Med en mindretallsregjering er det politiske arbeidet på Løvebakken viktigere.

– Stortingspolitikere er der, rådgivere er der, det er stor fordel med å se folk – smalltalk, og tips.

– Når jeg snakker med stortingspolitikerne og rådgiverne, sier jeg som regel at «det er på bakgrunn». Da vet de at de ikke blir sitert med navn. Så bygger vi saker rundt opplysninger vi får ved å få det bekreftet fra flere hold.

Og så møter hun samboeren på Stortinget.

– Ja ja, men. Det kan være praktisk å diskutere hva vi skal ha til middag.

Pressepodden

Lars Joakim Skarvøy (30) snakker ut om VG-skandalen: – Jeg blir nesten kvalm av å snakke om det