Saken oppdateres.
Adresseavisen, Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad ble onsdag ikke felt etter samlet vurdering i Pressens Faglige Utvalg (PFU), etter å ha blitt klaget inn for utvalget av Ap-politiker Trond Giske.
Klagen dreier seg om to artikler som ble publisert i alle de fem avisene. I sakene blir Giske beskyldt for upassende oppførsel av seksuell karakter, overfor AUF-politikere.
Giske anfører i sin klage flere presseetiske brudd, og kritiserte blant annet bruken av anonyme kilder, opplysningskontroll, kildekritikk. Han mener også at vesentlig informasjon er utelatt i saken.
– Savner bedre sansynliggjøring
Underveis i PFUs behandling, ble avisenes kildegrunnlag og påstandene som ble rettet mot Giske i sakene, diskutert.
Medlemmene var under hele diskusjonen usikre på om utfallet skulle bli frifinnelse etter samlet vurdering, eller en mild fellelse, altså kritikk.
Det ble understreket at PFU ikke stiller krav til at alle påstander må kunne dokumenteres som fakta for at mediene skal kunne skrive om dem, men at påstandene må sannsynliggjøres så godt som mulig, om de ikke ugjendrivelig kan dokumenteres.
– Hovedpåstandene dreier seg om det jeg vil kalle sex-trakkasering, men også om at varslerne risikerte utfrysning om de sa nei eller avslo. Det er en grov påstand som jeg savner bedre sannsynliggjøring av fra avisene, sa PFU-medlem Stein Bjøntegård.
Og fortsatte:
– Jeg har ikke fått med meg at det er kontrollert skikkelig. Det er litt om det i tilsvaret, men ikke i det som er publisert.
– Kunne vært grei med enkle grep
Også Ingrid Rosendorf Joys fokuserte på dette. Hun påpekte at det i tilsvarsrunden blir vist til en SMS som knytter Giske til påstandene, og at avisnee har snakket med flere kilder som ikke refereres til i saken. Dette stusset flere PFU-medlemmer over.
– Med enkle grep kunne denne (saken, journ.anm) vært grei. Disse grepene kommer i tilsvarsrunden, men det er litt sent, sa Rosendorf Joys.
Det ble også diskutert at avisene ikke hadde tatt store nok forbehold i tittel og ingress i den ene saken, da de skrev «Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel».
Dette møtte kritikk, men ble også forsvart fordi man mente at avisene hadde tydeliggjort at dette var kvinnens versjon av sin historie.
– Jeg synes kildegrunnlaget er tynt. Når jeg leser sakene, er det ikke godt gjort. Sånn sett har det vært opplysende å lese klagen og tilsvaret, fordi det der presenteres flere bevis. Men hvorfor ble det ikke bedre presentert i artiklene, spurte Nina Hernes.
Også Ylva Lindberg var enig med de andre utvalgsmedlemmene.
– Jeg synes at en del av det som var tatt med i tilsvaret, var tatt med i artiklene, ville det gjort livet lettere for avisene her.
– Fratar ikke redaksjonen ansvaret
I klagen, retter Giske kritikk mot de fire avisenes kontroll av opplysninger.
Ap-politikeren viser til at Adresseavisen har snakket med syv personer som i 2014 skal ha vært til stede på et hotellrom der det påstås at Giske skal ha oppført seg upassende.
Ingen av dem kan bekrefte historien om Giske, påpeker han. I klagen står det:
« Klager mener det er brudd på VVP å publisere alvorlige anklager som ikke lar seg kontrollere: «At «noen gir sin versjon», fratar ikke redaksjonen ansvaret […]. Det ser ut som det har oppstått en oppfatning om at «metoo»-saker er unntatt fra VVPs bestemmelser.»
Giske er også kritisk til avisenes bruk av anonyme kilder. Han mener avisen i den ene saken benytter seg av en kilde som ikke dokumenterer anklagene mot ham.
Politikeren hevder også at avisene har benyttet den samme kilden i de to ulike innklagede sakene, i den ene som anonym kilde, og i den andre som åpen kilde.
«Det alvorlige er at avisen ikke gjør dette klart for sine lesere. Det framstår tvert imot som om avisen har flere kilder enn den har, og koblingene mellom aktørene tildekkes», skriver han.»
Giske er også skeptisk til at avisene gjenforteller kildenes versjon av historien nå, gitt omstendighetene til sakene. Han skriver:
«Klager mener en gjenfortelling så lenge etter er svært usikker, særlig fra en fest med mye alkohol. Likevel publiseres alvorlige anklager basert på anklagerens detaljerte beskrivelser etter hukommelsen.»
– Åpenbart behov for kildevern
De fire avisene har svart på Giskes klage i et samlet tilsvar. De avviser brudd på god presseskikk, og mener journalistikken ligger i kjernen av pressens samfunnsoppdrag.
De skriver:
«To åpne kilder forteller om en mektig mann som har misbrukt asymmetriske relasjoner til yngre kvinner og utsatt dem for ubehagelige episoder og uønsket seksuell oppmerksomhet.»
Avisen forsvarer også sin bruk av anonyme kilder, og mener denne er legitim. De skriver:
«For det første er de to hovedkildene åpne. Dette er avgjørende i 3.2- sammenheng. Åpne kilder har større troverdighet og må stå til ansvar for informasjonen de deler. Kildene står frem vel vitende om den belastningen og risikoen det medfører.
«Anonyme kilder ble brukt til å kontrollere opplysningene fra de åpne kildene. Dette var nødvendig og den eneste måte å frem viktig informasjon på. Behovet for kildevern er åpenbart.»
De anser også kildene sine som troverdige, og viser til at de har gjort bakgrunnsundersøkelser på sine kolder.
«Alternative motiver er gransket, men vi fant ikke grunnlag for å betvile at kvinnene har hatt ubehagelige opplevelser med Giske», skriver de blant annet.
– Legger påstanden død
De fire avisene mener også at kvinnenes minner er troverdige, selv om hendelsene skjedde langt tilbake i tid.
«Her handler det om skremmende hendelser og krenkelser som begge hovedkildene forteller at de husker godt. I tillegg finnes det tidsnær dokumentasjon som underbygger at minnet var det samme kort tid etter hendelsen. Det legger påstanden om falske minner død.»
Samtidig mener avisene også at de sentrale anklagene fra kildene er fremstilt som påstander, ikke fakta.
De skriver:
«Kravet om kontroll av opplysninger gjelder uansett, men det er en vesensforskjell mellom å fremstille noe som en påstand og som et faktum».
