Finansredaktør i DN, Terje Erikstad, og gravejournalistene Morten Ånestad og Lars Backe Madsen fortalte om Equinor-avsløringen på torsdagens SKUP-konferanse.Foto: Skjermdump/SKUP
DNs avsløring av Equinors enorme milliardtap startet med ett enkelt spørsmål: – Hva er historien?
At Equinor tapte 200 milliarder kroner i USA fikk olje- og energiminister Tina Bru først vite gjennom Dagens Næringslivs omfattende graveprosjekt.
Da deler av tapene blir kjent i Norge, skyldte selskapet på uflaks og lave oljepriser. Det er også historien som blir presentert i media.
Det fantes svært lite offentlig informasjon om Equinors virksomhet i USA.
Men gjennom å få tak i hemmelige, interne rapporter og kilder som aldri tidligere har stått frem, avslørte DN ukultur, ukontrollert pengebruk og manglende åpenhet i Equinor.
DNs politiske journalist Marie Melgård fortalte om jobben som ble gjort.Foto: Skjermdump/SKUP
Røde rapporter
Gravejournalistene Morten Ånestad og Lars Backe Madsen var de første som startet graveprosjektet i 2019.
Selv om DN hadde skrevet om Equinors tap tidligere, så var ikke omfanget kjent for offentligheten.
Historien starter med et godt gammeldags spørsmål, ifølge Ånestad.
– Vår mangeårige featureredaktør, Gry Egenes, hadde mange ganger spurt og mast «Hva er den egentlige historien bak disse tapene?», sier Ånestad.
Han innrømmer at de egentlig var skeptiske til om det var noe mer som skjedde bak den offisielle historien til Norges og Skandinavias største selskap.
Men de bestemte seg våren 2019 for å finne ut om det fantes noe mer bak tapene.
– Da gjorde vi som journalister er vant med, vi snudde bunken. Vi gikk igjennom alle årsrapporter, presentasjoner og søksmål som Equinor var involvert i på amerikansk jord, sier Ånestad.
Finansredaktør i DN, Terje Erikstad, forteller at kildearbeidet ga dem et tips som ble nøkkelen til innsiden av Equinor i USA.
Det som ble kalt de røde rapportene.
De er skrevet av internrevisorer, og beskriver hva som er bra eller galt til ledelsen. De er ikke ment for offentligheten.
– Det fantes grønne og gule rapporter. Men røde rapporter er alarm. Det er veldig alvorlig. Det var et tydelig signal om at spesialistene internt i Equinor den gangen var veldig bekymret for driften på en rekke områder i selskapet. Det var veldig verdifullt å ha tak i de interne rapportene, sier Erikstad.
DN fikk tak i de ekstremt hemmelige dokumentene etter noen lange flyturer.
Men rapportene i seg selv var nesten umulig å lese. Den var skrevet med interne sjargonger fra revisorer i oljebransjen. Det var en rekke forkortelser som ikke var enkelt å tyde meningen bak.
– Dokumentene virket ganske intetsigende og uforståelig. Vi brukte mye tid på å tyde hva som sto. Men vi fant ut at det skjulte seg en dramatisk historie. Det var en historie som selskapet hadde holdt for seg selv i mange år, sier gravejournalist Backe Madsen.
Historien som DN til slutt kunne fortelle handler blant annet om trailerlass med kvitteringer og en kalkun til 700 000 kroner.
Etter hvert blir også Marie Melgård koblet på som politisk journalist for å jobbe i det politiske miljøet. Også politisk redaktør Fritjof Jakobsen blir involvert i prosjektet.
Etter at DN publiserte den første dokumentaren 6. mai i fjor, fikk saken store konsekvenser.
– Olje- og energidepartementet reagerte på saken, men de sa at dette var kjent at det hadde gått dårlig i USA, og det var ikke noe nytt. Men så begynte vi å stille flere spørsmål, var det virkelig slik at det var kjent?, sier Melgård og fortsetter:
– Så kom det til slutt fra departementet og Olje- og energiminister Tina Bru, nei. Tapene i USA på 200 milliarder ble først kjent da de leste DN. Da begynte snøballen å rulle politisk.
Etter avsløringen til DN har Equinor endret sine rapporteringsrutinger, slik at det er enklere å få innsyn det selskapet driver med i USA.
Nåværende og tidligere olje- og energiministre har måtte forklare seg foran Stortinget.
Både nåværende og tidligere styre og ledelse i Equinor har innrømmet og beklaget mangelen på kontroll i den amerikanske virksomheten overfor Stortinget.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto denne setningen: «DN fikk tak i de ekstremt hemmelige dokumentene etter at de reiste til USA for å møte kilden». Dette stemmer ikke. Den korrekte gjengivelsen av DNs egne utsagn er at dette måtte noen lange flyturer til for å skaffe dokumentene.
